Eiendomsmegleren nr. 5 - 2022

NR 05-2022 / ÅRGANG 84 NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND EI ENDOMSMEGLERFORBUND N E F NORGES EIENDOMSMEGLEREN BALANSEKUNST SIDE 5 FORMIDLERROLLEN: KJERNEN I EIENDOMSMEGLING SIDE 14 HALEHONORAR- EN VIKTIG BESKYTTELSE FOR MEGLEREN SIDE 30 AVTALEINNGÅELSE GJENNOM MEGLER SIDE 39

1 av 4 oppdager feil ved boligen Med HELP Boligkjøperforsikring får kjøper tilgang på advokat i hele fem år etter overtagelse.

INNHOLD Utgiver: Norges Eiendomsmeglerforbund Ansvarlig redaktør: Carl O. Geving Redaktør: Svein Strømnes Apotekergt. 10, 0180 Oslo Telefon: 93 09 41 91 Web: www.nef.no E-post: firmapost@nef.no 6 utgaver pr. år Opplag: 3500 ISSN 0803-7345 Forsidefoto: ChudnayaMamba - istockphoto.com Abonnement: Medlemmer i NEF får bladet gratis Abonnement kr. 980,- Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 www.merkurgrafisk.no Annonsekontakt: Norges Eiendomsmeglerforbund v/Ida Emilie Bergmann Apotekergt. 10, 0180 Oslo E-post: ida@nef.no Priser 2022: Helside (240x297 mm) 13.000,- Halvside (205x120 mm) 8.900,- 1/3 side (205x75 mm) 6.900,- Baksiden (240x242 mm) 17.000,- Midtsidene (480x297 mm) 24.500,- Innvendig omslag (240x297 mm) 13.500,- Content artikkel, fra 9.500,- Prisene er eks. fremstilling og mva. EIENDOMSMEGLEREN NO - 1430 LEDELSEN Balansekunst Eiendomsmeglere skaper verdier VERDT Å VITE Oppdatert veileder for markedsføring av bolig fra Forbrukertilsynet Skal du bli best må du gjøre noe annet enn alle andre Ny giv for slitne næringsbygg Mellommannsrollen - Formidlerrollen: Kjernen i eiendomsmegling 10 ting du må gjøre med huset før vinteren kommer Soundsensing - Maskinene forteller oss mye, hvis vi klarer å lytte Sammenkobler hele byggebransjen i en plattform Smartteknologi som gir nytte og kundeverdi Oppstartsselskap tilbyr solcellekonsept som gir grønnere profil, mer fornøyde leietakere og et mer verdifullt bygg Helt kostnadsfritt - Slik lar det seg gjøre Er du smartere enn hjemmet ditt? Månedens meglerprofil: Ingunn Melhus Andersen STUDENTER Fremtidens eiendomsmeglere – Årets Eiendomsmeglingsstyre Bransjetreff for studentene i Sogndal ETTER ARBEID Treningstips for travle eiendomsmeglere MEDLEMSNYTT Vi gratulerer 5 6 8 9 12 14 16 18 20 22 24 26 28 29 30 31 32 34 36 39 42 44 45 46 50 FAGSTOFF NEF-kurs 2022/2023 Halehonorar- en viktig beskyttelse for megleren NEFs håndbok for medlemmer – digital versjon Varigheten av festekontrakter hva bør en eiendomsmegler passe på? Ervervsforbudet i eierseksjonsloven § 23 Leilighet i borettslag eller sameie? Forskjeller og likheter Avtaleinngåelse gjennom megler – tilbud, aksept og forbehold Reklamasjonsnemnda: Megler felt ved ikke å gi kjøper lovpålagt informasjon om klageadgang

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 5 Og skal et boligmarked være velfungerende over tid, må det også innebære at boligprisene øker i et tempo som stemmer med lønnsveksten og den generelle prisveksten i samfunnet. Vill vekst i hele eller deler av markedet skaper fallhøyde, noe vi fikk kjenne på under finanskrisen og senere i 2016 med en galopperende prisvekst i Oslo på stedvis 26% prisøkning på ett år. God boligpolitikk skal stimulere til løsninger som gir et mest mulig balansert boligmarked. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende marked er lover og regler, kunnskap om markedsmekanismene, samt tilgang til bolig- og byggefinansiering. Norges Eiendomsmeglerforbund jobber kontinuerlig med å overvåke de ulike forholdene som påvirker det markedet medlemmene våre jobber i og lever av. Og gjennom statistikker og analyser bidrar vi med fakta for at politikere og myndigheter skal kunne foreta beslutninger som er basert på god kunnskap om boligmarkedet. Første- gangskjøperanalysen og sekundærboliganalysen, som eies av NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse, gir oss dokumentasjon og forklaring på utviklingen i markedet for førstegangsetablerere og sekundærboliger brukt blant annet til utleievirksomhet. Etter å ha jobbet i et nokså balansert boligmarked de siste 5 årene, er situasjonen tilsynelatende mer uklar fremover for alle som opererer i boligmarkedet. Faktorer som krig, forsyningsproblemer, økte materialkostnader, inflasjon, renteøkninger, høye mat- og strømpriser skaper uro og stor usikkerhet i markedet. Boligforsyningen blir påvirket negativt av de samme forholdene, og boligbyggingen er allerede i kraftig fall i landet vårt. Nyere statistikk viser at salget av nye boliger har falt 20% hittil i 2022. Renta har vært satt opp flere ganger for å dempe inflasjonen, og ytterligere rentehevinger er ventet. De fleste nordmenn har flytende lånerente, slik at både samfunnsøkonomien og privatøkonomien til folk flest påvirkes betydelig avrentehevinger. I et høringssvar til Finanskomitéen, oppfordrer NEF regjeringen til å utrede ulike typer fastrentelån og hvordan slike lån kan reguleres med sikte på å redusere problemer med innlåsingseffekter knyttet til fastrenteavtaler. Den midlertidige utlånsforskriften er på høring i disse dager. Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis. Den har senere blitt justert og forlenget tre ganger. Meningene om denne er delte. Noen tar til orde for at den nå bør fjernes helt. Finanstilsynet vil på den andre siden stramme inn utlånsreglene ytterligere. Styret i Norges Eiendomsmeglerforbund forbereder nå en høringsuttalelse om forskriften. Vår vurdering er at dagens utlånsforskrift i det vesentlige har virket etter hensikten, nemlig å bidra til en forutsigbar kredittforsyning og et stabilt boligmarked. Norges Eiendomsmeglerforbund mener imidlertid at det også bør åpnes for unntak fra egenkapitalkravet for førstegangskjøpere med god betjeningsevne, dersom de binder seg til fastrenteavtaler eller en annen form for sikring mot renteøkning. Derimot mener vi at det vil være veldig uheldig med ytterligere innstramminger i utlånsreglene når landet nå går mot en økonomisk nedtur. En innstramming vil ha en negativ innvirkning på den allerede sterkt rammede byggebransjen og sørge for ytterligere brems i boligproduksjonen og stor ubalanse i boligmarkedet. LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID RANDI HOLLINGEN STYRELEDER I NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND STYRELEDEREN HAR ORDET BALANSEKUNST Uansett hvor dyktige vi er i jobben vår som eiendomsmegler, er vi prisgitt de makroøkonomiske faktorene som virker inn på markedet vi jobber i. En jevn tilførsel av boliger i et marked med god kjøpekraft er hva både vi og forbrukerne ønsker oss. «En innstramming vil ha en negativ innvirkning på den allerede sterkt rammede byggebransjen og sørge for ytterligere brems i boligproduksjonen og stor ubalanse i boligmarkedet»

6 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 I JUNINUMMERET AV MEDLEMSBLADET SKREV JEG: «Alt annet likt vil en lavere tilbudsside bidra til en relativt sterk prisutvikling. Men det er naivt å tro at høyere renter ikke vil bite på boligprisene. Forskning viser at det tar tid før høyere renter setter seg i form av lavere boligpriser. Dette kan sammenlignes med en supertanker som bremser opp, det tar tid før den mister fart. Etter hvert som rentene stiger til høyere nivåer, for å dempe inflasjonen, vil tilgangen på boliglån reduseres. Derfor må vi forvente en svakere prisutvikling på sikt. I overgangen er det ikke usannsynlig at boligprisene korrigeres ned, og vi må tåle at omsetningsvolumene faller tilbake til førpandemiske nivåer. Så lenge norsk økonomi går bra med lav ledighet og relativt høye lønninger er det imidlertid liten grunn til å frykte et mer alvorlig fall i boligmarkedet.» Nå er boligmarkedet inne i et mer urent farvann. Rentene har begynt å bite. Salget av nye boliger har falt 20 prosent hittil i 2022, salget av hytter har falt 56 prosent og salget av brukte boliger har falt 9,5 prosent. Gjennom pandemien har utbudet av boliger blitt nærmest bunnskrapt. De siste to månedene har utbudet økt raskt og er på vei tilbake til nivået før pandemien. Med sentralbankens aggressive pengepolitikk er det ikke overraskende om vi får en sterkere priskorreksjon enn normalt. Prisveksten har vært usunn i en litt for lang periode med historisk lave renter, bare begrenset av taket i utlånsforskriften. En priskorreksjon er ikke i seg selv veldig bekymringsfullt, men omsetningen senkes og det fører til lavere boligbygging, som skaper ubalanser i markedet og på sikt kan lede til sterkere prisoppgang enn ønskelig. I en fase preget av usikkerhet, spiller eiendomsmeglerne er uhyre viktig rolle. Selgernes prisforventninger må nedjusteres. Interessentene må trygges. Folks boligbehov blir ikke mindre av økte bokostnader, men de økonomiske forutsetningene endres. De fleste kjøper og selger i samme marked, og de fleste får kjøpt og solgt bare prisen er riktig og timingen er god. Forbrukerne trenger å høre at det er trygt å kjøpe bolig så lenge man har en trygg økonomi og et langsiktig perspektiv. Førstegangskjøperne skal vite at en midlertidig priskorreksjon kan senke terskelen til markedet, før det igjen kommer en ny oppgang. Forbrukerne har mange spørsmål, ingen er nærmere til å svare enn meglerne. NEF sentralt jobber for å opplyse finansmyndigheter og Norges Bank om den løpende utviklingen i boligmarkedet. De må forholde seg til mye og til dels sprikende informasjon fra aktører med sprikende interesser. Vår bekymring er at Norges Bank har undervurdert fallet i boliginvesteringer, med fare for å dra for hardt til i rentesettingen. Ringvirkningene av en for aggressiv politikk vil være større arbeidsledighet enn noen ønsker og en veldig svak tilbudsside i den andre enden av konjunkturbølgen. Vårt inntrykk er at sentralbanken har fått med seg bekymringene. Resultatet får vi etter rentemøtet 3. november. På den annen side gjør regjeringen vondt verre med å heve arbeidsgiveravgiften, som vil legge en ekstra sten til byrden for boligindustrien. NEF har advart mot dette, og anbefalt politikerne å prioritere kraftigere kutt i offentlige utgifter, men har begrenset håp om å bli hørt i dette spørsmålet. Til gjengjeld har vi større håp om å bli hørt i advarslene mot å stramme inn utlånsforskriften. Og vi noterer med tilfredshet at Norges Bank synes å dele NEFs tanker om å åpne for en lavere egenkapitalgrad for lån med lang fastrentekontrakt. NEF vurderer boligmarkedet som relativt robust i en nedgangskonjunktur. Selv om norske husholdninger har høy gjeldsgrad, har de samtidig god gjeldsbetjeningsevne. Selv om bankenes risiko øker, har myndighetenes krav til kapitalisering, likviditet og utlånspraksis sikret oss Europas mest solide banker. Selv om salget av nye boliger går tregt, er utbyggernes risiko begrenset av høye forhåndssalg før igangsetting. Skulle mye gå galt samtidig er sterke statsfinanser en forsikring. Det går nok bra denne gangen også. LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID CARL O. GEVING ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND EIENDOMSMEGLERE SKAPER VERDIER Min erfaring er at dyktige eiendomsmeglere skaper verdier. Det handler om kompetanse, om å se potensialet i en eiendom, om å identifisere riktige interessegrupper, om å presentere eiendommen på en overbevisende og samtidig oppriktig måte, og til slutt forhandle en pris som begge parter kan akseptere. Og eiendomsmeglernes kompetanse blir bare mer viktigere når boligmarkedet lugger.

8 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Oppdateringen inneholder blant annet tilsynets synspunkt på markeds- føring av antall soverom. NEF har i lang tid vært opptatt av å få en avklar- ing av dette spørsmålet, og i januar 2021 hadde Nina F. Skumsrud og Silje N. Andresen møte med daværende leder for boligseksjonen i Forbrukertilsynet, Jo Gjedrem, om nettopp dette. Veiledningen i fulltekst kan leses her. Her finner du oversikt over punktene som er endret og Forbrukertilsynets begrunnelse ved oversendelse til NEF: PKT 3.3.1 – ENDRING I VÅR ANBEFALING OM Å HA SALGSOPPGAVEN TILGJENGELIG I TRYKT FORMAT PÅ VISNING Her har vi endret på anbefalingen om å ha salgsoppgaven tilgjengelig i trykt format på visning. Det er i dag få som ønsker salgsoppgaven i trykt format, og behovet for å få salgsoppgaven i trykt format kan ivaretas ved at megler sørger for dette før visning til de som har behov. PKT 3.3.2 – NYTT AVSNITT OM INFORMASJON OM «ANTALL ROM» Her har vi lagt inn et nytt avsnitt om hvordan de næringsdrivende skal angi antall soverom i markedsføringen. Tidligere har vi ikke presisert hva som er riktig markedsføring av antall soverom, men her er det et sterkt ønske fra bransjen om at vi er mer konkrete. I tillegg har vi den senere tid også fått flere henvendelser fra media som har spørsmål til hva vårt standpunkt er i forhold til markedsføring av antall soverom. Vi anser opplysninger om antall godkjente soverom som en viktig opplysning for forbruker, og som det i dag gis varierende opplysninger om. Vår anbefaling er derfor at det kun er godkjente soverom som markedsføres som soverom. PKT 3.3.7- NYTT AVSNITT OM DIGITAL BOLIGSTYLING Bruk av digital boligstyling har blitt mer vanlig. Vi har derfor valgt å ta inn et nytt avsnitt om dette. Vår anbefaling er at redigering av bilder gir forbrukeren et sannferdig inntrykk av boligens faktiske egenskaper. PKT 3.3.10 – ENDRING I FORHOLD TIL PLASSERING AV TG2 OG TG3 Vi har undersøkt hvordan meglerne presenterer TG2 og TG3 i salgsoppgavene etter endringene i avhendingsloven. Funnene viser at informasjonen gjennomgående er samlet og plassert langt frem i salgsoppgaven, under punktet om boligens standard eller byggemåte. Dette synes vi er en god løsning. Vi går derfor bort fra å anbefale at informasjonen gis under beskrivelse av den aktuelle delen av boligen. Dette vil forhåpentligvis avhjelpe problemet med uoversiktlighet og at opplysninger presenteres dobbelt. Vi åpner likevel for at infoen kan gis under det enkelte rom dersom man ikke har samlet informasjonen på ett sted lenger frem i salgsoppgaven. PKT 5 – NYTT KAPITTEL OM NYE BOLIGKONSEPTER Vi har inntatt et punkt om nye boligkonsepter. Det finnes flere ulike varianter av disse, og et gjennomgående problem for forbrukerne er at konseptene er vanskelige å forstå. Det er et begrenset omfang av slike konsepter pr i dag, men de vil trolig bli mer vanlig fremover grunnet høyere renter/strengere krav til finansiering. Her har vi vært i kontakt med KDDs erfaringsnettverk og Huseierne for innspill. Tanken er å utvide punktet etter hvert når vi får nærmere kjennskap til hva som blir problematisk mf. messig, men at dette er en start. OPPDATERT VEILEDER FOR MARKEDSFØRING AV BOLIG FRA FORBRUKERTILSYNET Forbrukertilsynets veiledning for markedsføring av bolig ble først utgitt i 2018, den ble som kjent revidert i mai 2022. Fredag 8.10.22. kunngjorde Forbrukertilsynet en ny oppdatering av veiledningen. AV NEF Som man ser har praksis variert over tid, men nå har Forbrukertilsynet kommet med sin uttalelse om dette spørsmålet som har vært «uløst» siden 2018. Brevet som ble sendt Forbrukertilsynet i etterkant av møtet kan lastes ned her. Silje N. Andresen

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 9 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID SKAL DU BLI BEST MÅ DU GJØRE NOE ANNET ENN ALLE ANDRE Flere eiendomsmeglingskjeder har de siste årene blitt sponsorer til toppidrettsutøvere og idrettslag. I noen tilfeller skyldes det at noen ledere har et spesielt hjerte for en idrett, eller en utøver, men det er også flere som ser at de kan ta ut synergier og trekke lærdom til eiendomsmeglerhverdagen ved å sponse personer som er blant de beste i sin idrett. AV SVEIN STRØMNES, NEF Eliteserielaget Jerv, sandvolleyballspillerne Christian Sørum og Anders Mol, bokser Cecilia Brækhus og tennisspiller Casper Ruud er noen eksempler på hvor eiendomsmeglerkjeder har gått inn med sponsormidler. Vi har stilt noen spørsmål til de som står bak denne satsingen.

10 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Hvorfor har dere valgt å sponse toppidrett? - Vi synes toppidrett og idrett i seg selv er veldig bra og interessant, fordi det innebærer ofte en særdeles spennende utviklingsreise i prestasjon og da med fokus på kvalitet i planlegging og gjennomføring. En meglerkarriere kan absolutt identifiseres på samme måte. Megling er prestasjonsbasert. Skal du blir ordentlig flink eller eksempelvis Norges beste, må du gjøre noe mer og noe annerledes enn alle andre. Du må rett og slett ville mer. Når en toppidrettsutøver tar en førsteplass er det aldri tilfeldig, det er alle handlinger i forkant som avgjør om noe blir suksess eller ikke. Derfor sponser vi toppidrett – for å bidra til å hjelpe frem de som setter seg høyere mål enn alle andre og er villige til å jobbe mye hardere enn alle andre for å nå målene, sier Christina Pedersen, med ansvar for drift og markedsføring i Proaktiv. Er valget av utøvere / idrettslag valgt ut av spesielle hensyn? Noen av sponsoratene våre er lokale idrettslag som vi synes det er hyggelig å sponse fordi de gjør mye positivt for nærmiljøet. Idrettslag tilbyr barn og unge sunn, fysisk aktivitet og er en viktig arena for sosial tilknytning gjennom oppveksten. Dessuten har vi ansatte som er trenere eller har barn som driver med idrett. Andre er utøvere vi faktisk bare er blitt fascinert av. Fordi de har noe spesielt ved seg – eksempelvis evnen til å gjøre de rette avgjørelsene i rett tid, kun for å komme nærmere et satt mål. Hva får dere tilbake fra utøverne? For oss er det merkevarebygging og muligheten for positive assosiasjoner blant publikum. Når våre verdier står i stil med idrettens prestasjon, tilhørighet og mestring – synes vi det er fint å vise det. Utøverne har logoen vår på treningsklær og ulike profilartikler. De stiller opp på bilder, til intervjuer og sender oss oppdateringer om mål og resultater. Noe vi igjen kan fronte i sosiale medier. I Bergen har vi blant annet arrangert Proaktiv Tennis Skole sammen med Team Casper Ruud. En hel lørdag på Bergens Tennis Arena med mye gøy underholdning for både små og store. Hvordan bruker dere dette til noe internt i selskapet? Vi har fokus på at utøverne kan fungere inspirerende for meglerne våre rundt temaet prestasjon. Hva kan vi lære av en toppidrettsutøver? Det er mye. Sponser dere flere, eller vurderer dere også andre sponsorat? Per tidspunkt har vi fullt opp med sponsorater. Av de vi har i tillegg til Casper Ruud kan vi nevne Henrik Christiansen (svømming), Malene Helgø (tennis), Erik Resell (skøyter), Hans-Inge Klette (randonee) og ulike, større idrettslag som Sandnes Ulf, Minde IL og Bergen Håndball for å nevne noen. Hvorfor har dere valgt å sponse toppidrett? Vi gjør det for å skape synlighet og stolthet. God branding! Det bidrar til å promotere Notar positivt, sier administrerende direktør i Notar Erik Pettersen. Er valget av utøvere / idrettslag valgt ut av spesielle hensyn? Sponsing skjer gjennom relasjoner. Profesjonelt med gode verdier er avgjørende for vår del. PROAKTIV NOTAR

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 11 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Hvorfor har dere valgt å sponse toppidrett? Vi sponser som en del av markedsføringsstrategien vår. Vi er opptatt av å være synlig og i tillegg er vi interessert i relasjonsbygging i sponsornettverk der hvor vi sponser, sier Tone Solheim Grøsle, Markedssjef i Sørmegleren. Er valget av utøvere / idrettslag valgt ut av spesielle hensyn? For oss er det viktig at ansatte er engasjert der vi sponser. Dersom ingen har personlig interesse, blir det fort en gave uten engasjement. Vi sponser enkelte skilt på idrettsarenaer uten personlig eierskap, men det er strategi igjen med tanke på valg av klubb. Hva får dere tilbake fra utøverne? Vi får tilgang til sponsornettverk og billetter til kamper. Hvordan bruker dere dette til noe internt i selskapet? Våre ansatte er stolte når vi sponser lag hvor barna deltar. I tillegg skaper det stolthet opplever vi når firmanavnet profileres. Sponser dere flere, eller vurderer dere også andre sponsorat? Vi sponser flere type idretter på flere geografiske steder. Vi er inne med små beløp og sammen med Sparebanken Sør (vår eier) i større klubber og eliteserier. Felles er at vi sponser ikke enkeltpersoner, men lag. Vi begrenser sponsingen da det markedsmessig er vanskelig å regne ut effekten av hva vi får tilbake fra investeringen. SØRMEGLEREN Hva får dere tilbake fra utøverne? Økt synlighet. Pandemien har lagt noen restriksjoner på å bruke dette internt. Hvordan bruker dere dette til noe internt i selskapet? Vi har hatt engasjement fra våre sponsorobjekt med video og reklamekampanjer. At vi tar samfunnsansvar og skaper stolthet internt. Sponser dere flere, eller vurderer dere også andre sponsorat? Vi sponser Kristiansund Ballklubb. I eliteserien har vi egen tribune «Notartribunen», Simen Holvik Simen Holvik - Life, death, running. I tillegg bidrar vi med sponsing av barn og breddeidrett lokalt. (reklameskilt og sponsing av drakter og treningstøy) og selvfølgelig beachvolleyball gutta Anders Mol og Christian Sørum. Hvorfor valgte dere å sponse dem Mol og Sørum? Vi gikk inn som sponsor i 2019. De var ranket som nr. 1 i verden og Europa med få sponsorer. De var ikke like kjent i 2019 som nå. Jeg var selv aktiv volleyballspiller før jeg begynte på studier i Oslo, og ble forespurt av volleyball-venn Iver Horrem (markedssjef i Norges Volley- ballforbund) om vi ønsket å være med på verdens beste sandvolleyball lag som sponsor. Vi ønsket å spille på lag for å gjøre hverandre enda bedre. Som hovedsponsor har vi vært synlig på spiller-mediatøyet, shorts, t-shirts og singlet. Vi har fått god logo-eksponering gjennom tv-­ sendingene. Under pandemien har vi ikke utnyttet samarbeidet med sponsortur. De har stilt opp på våre digitale Kick Off. Vi har kjørt reklamekampanjer i SoMe.

12 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Arkitekter og interiørarkitekter tenker bredere enn før, og kundene får dermed et helt nytt univers å hente inspirasjon fra. Konseptet kontorhotell er det beste eksempelet. Hotellnæringen har mye å lære bort, og næringsmeglerne vil ha mye igjen for en liten «studietur» til utvalgte hoteller. RETT ATMOSFÆRE Hotellene er fremfor alt opptatt av én ting: gode gjesteopplevelser. Kontorsektoren legger vekt på det samme, men inkluderer både medarbeidere og besøkende og kaller det trivsel og godt arbeidsmiljø. Virkemidlene er like i begge bransjer, men hotellene er kommet lengst. Konsept og design er det som bygger hotellets identitet og atmosfære. Bransjen tilbyr gjeste-opplevelser langs hele skalaen fra budget til femstjerners. Akkurat dette perspektivet kan med fordel være rammen rundt utvikling av næringslokaler også. Når leietakerne velger nivå på lokalene (som er nært knyttet til pris), velger de samtidig nivå på servicetjenester, interiør og utstyr. Ytterpunktene på kontorsektorens skala vil kunne se slik ut: • Budget-løsning: arealeffektive kontorer, få fellesfunksjoner og begrensede krav til beliggenhet og service. • Femstjerners-løsning: sentral beliggenhet, flott utsikt og godt med plass, velutstyrt lounge, betjent resepsjon. I praksis presenterer hotellene seg ved hjelp av et uttrykk, en fargeholdning og materialer som speiler hotellets identitet og verdier. Når jeg jobber med hotellinteriører, er jeg alltid opptatt av hvordan de kan gjøres spennende og appellere til hotellets valgte målgruppe(r). Belysningen er ofte prikken over i’en. Den må brukes i estetisk øyemed for å skape stemning, og nivået må reflektere hotellets standard. Tenk som en regissør eller lysdesigner når det gjelder planlegging av lyseffekter, er mitt råd til hoteller så vel som til andre næringsaktører. MAKSIMAL FLEKSIBILITET Hotellnæringen topper listen når det gjelder krav til fleksibilitet. Dagen i dag og morgendagen kan se vidt forskjellige ut når det gjelder antall og størrelse på møter og arrangementer, krav til servering, lokaler og service. Forutsigbarheten er begrenset, og det må være mulig å omorganisere lokalene på kort varsel. Den typen fleksibilitet som hotellene er så gode på, behøver vi på arbeidsplassene også. Måten vi jobber på har endret seg mye, godt hjulpet av både pandemien og teknologiske hjelpemidler. Dagens arbeidsplass er der medarbeiderens PC befinner seg. Det kan være hjemme, på kafé, på kontoret – eller på et hotell. Utviklingen drives av endrede behov, og det at vi nå arbeider nesten hvor som helst bidrar til å viske ut grensene mellom ulike typer lokaler. Næringsaktørene har allerede begynt å kopiere hotellenes hovedgrep. For få år siden var de fleste resepsjoner i norske virksomheter hvite og upersonlige. I dag vinner tanken om sosiale torg frem. Resepsjonsområdet utvides med lobby og andre fellesarealer som skaper levende møteplasser. Teknologiske løsninger er på plass der de trengs, innredningen er fleksibel, og enkel servering er tilgjengelig. Resepsjonen som venteareal er historie. Vi ser også at det blir vanligere å samle alle møterom i én etasje framfor å spre dem. Fellestrekkene med hotellenes konferanseavdelinger er slående. Løsningen er både arealeffektiv og effektiv når det gjelder service og tjenester til møtedeltakerne. Kravet til fleksibilitet gjelder også møblering, og det betyr at store, faste møtebord er på vei ut. På en arbeidsplass jeg kjenner til, kan et standard møterom gjøres om til et yogarom på få minutter. Med slik fleksibilitet på alle plan tror jeg mange arrangere møtene sine i eget hus fremfor i leide lokaler. Når det gjelder selve arbeidsplassene, er det i de fleste virksomheter mer å hente og grunn til å lære av hotellenes evne til å snu seg raskt. Medarbeidere som ikke lenger er stasjonære, er ikke avhengige av store plasskrevende bord. 120 cm brede pulter er enkle å flytte, og kombinert med oppbevaringsmøbler på hjul, får man en fleksibilitet de fleste mangler i dag. En ting er arealeffektivisering – minst like viktig er effektivisering av arbeidsprosessene. Målet må være at det fysiske arbeidsmiljøet skal oppleves som dynamisk. Det påvirker medarbeiderne, og det påvirker holdningen til omstilling. «OASER» FOR Å HENTE SEG INN Når medarbeiderne først befinner seg på kontoret, skal de samhandle. Individuelt arbeid foregår like gjerne andre steder. Dette betyr at det må legges mer arbeid i samhandlingsarenaene enn hittil. Hotellene, spesielt forretningshotellene, har som utgangspunkt at gjestene behøver et fristed hvor de kan hente seg inn og lade batteriene etter lange reiser, lange møter og lange dager. Omgivelsene må tilføre energi, og tjenestetilbudet må være av høy kvalitet. Denne tenkningen passer som hånd i hanske i kontorsektoren. Medarbeidere står i en travel arbeidssituasjon med mange krav. De NY GIV FOR SLITNE NÆRINGSBYGG Utvikling av kontorer, hoteller og boligprosjekter får mer og mer til felles. Innholdet i verktøykassen er det samme, kompetansen brukes på tvers, og grensene brytes ned. AV INTERIØRARKITEKT MNIL TROND RAMSØSKAR, MONN INTERIOR ARCHITECTS

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 13 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID har nøyaktig samme behov for avbrekk – kall det gjerne friminutt i hverdagen. Det betyr at de sosiale sonene må være flere og mer mangfoldige enn i dag. Det viser seg at sosiale soner som ligger tett på arbeidspultene ikke brukes i særlig grad. Årsaken kan være frykt for å forstyrre kollegene. Det bringer oss tilbake til de tidligere nevnte sosiale torgene, personalrestaurant, treningsrom osv. Tilgang til enkel overtidsmat, bibliotek, ulike spill og gaming bygger fellesskap mellom medarbeiderne. Konklusjon Hotell-konseptet kan med fordel brukes som arbeidsmodell ved renovering av næringsbygg. Når første etasje innredes med resepsjon, sosialt torg, møteromsareal og personalrestaurant, skaper det en aktiv atmosfære både internt i bygget og i det omkringliggende gatemiljøet. Når man i øverste etasje etablerer målrettede tilbud tilpasset byggets brukere, vil også det gi merverdi til leietakerne. De øvrige etasjene kan da innredes som arealeffektive arbeidssoner. Det er slik hotellene gjør det: Liv og røre i nederste og øverste etasje – hotellrom i de øvrige.

14 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID EIENDOMSMEGLING ER ETT AV MANGE OMSETNINGSLEDD De fleste omsetningsleddene i Norge driver i egen regning. Eksemplene er mange: Butikker, boligutbyggere, arkitekter, bygningskyndige, privatpraktiserende leger, forskjellige agenter, fullmektiger etc. Eiendomsmegling er ett av de få omsetningsleddene som driver i fremmed regning. Skillet blir klart når vi ser på hvem som bærer risikoen i en eiendomshandel: Megleren opptrer ikke for egen regning. Det er meglerens kunder, kjøper og selger, som opptrer i sin egen regning. Kjennetegnet på megleren er altså at arbeidet skjer for fremmed regning. Teoretisk? Ja, men bærende prinsipp i alle eiendomsmeglerlovene vi har hatt i Norge. Både dagens og tidligere lover definerer eiendomsmegleren som mellommann. I den nye eiendoms- meglerloven (NOU 2021:7) som er på trappene, legger det også opp til at megleren skal ha en rendyrket mellommannsrolle. For å modernisere språket litt, endres definisjonen mellommann til formidler. HVA BETYR DET RENT PRAKTISK Å OPPTRE I FREMMED REGNING? Jo, meglerens rolle er å bringe partene sammen og til enighet. Enigheten resulterer i at en avtale mellom kjøper og selger settes opp av megleren, men det er kun kjøper og selger som er parter i handelen. Megleren har ingen interesse utover sitt honorar. HVA KREVES FOR Å BRINGE PARTENE SAMMEN OG TIL ENIGHET? Bringe partene sammen: Skape møteplassen, en møteplass som er i stadig endring gjennom ny teknologi. Basis er meglerens kunderegister, meglerens kontaktflate, Internett og andre annonseplasser. Megleren må være til stede i prosessen; være forhandlingsleder, være rådgiver, lose partene gjennom lover, forskrifter, dokumenter og prosedyrer. Basis er å være der kunden er; på kundemøter, visninger, budrunder, kontraktsmøter og overtagelser. Til enighet: HVA SKAL TIL FOR AT KJØPER OG SELGER SKAL KUNNE BLI ENIGE? Partene vet at de trenger hjelp. De vet at det er vanskelig å bli enige uten å ha en megler mellom seg. Det er derfor tilnærmet 100 % av selgerne engasjerer eiendomsmegler. Det er derfor kjøpere flest er skeptiske til salg uten megler. HVA FORVENTER KJØPER OG SELGER SEG AV MEGLEREN? At megleren kan lovverket og sikrer en trygg omsetning, tar kundene som en selvfølge. I tillegg ønsker de en person som påtar seg mellommannsrollen – formidleren. I tillegg til å skape møteplassen må megleren beherske 2 roller: Kunne all nødvendig jus og økonomi for å lose partene trygt gjennom handelen. Kunne formidlerrollen – den menneskelige siden av mellommannsrollen. Megleren må altså beherske forhandlingsfaget like godt som jus- og økonomifaget. HVA ER FORHANDLINGSFAGET? Formidleren må kjenne partenes posisjoner. Posisjon er ønsker, vilje, tanker, behov, alternativer, mulige handlemåter og endelig mål. Hvordan få tak i denne kunnskapen? Akkurat denne kunnskapen finnes ikke i datasystemene, Så det er jo bare en måte: Å spørre: Bruke god spørreteknikk; åpne spørsmål, hva er viktig for deg? Hva mer er viktig for deg? Å lytte: Bruke god lytteteknikk; vente, høre hva som er viktig for kunden, avstemme og avklare. Å lede forhandlingene: Være godt forberedt, være selvsikker; tørre å være forhandlingssjef, tålmodig, forstå forhandlingsprosessen, analyserer partenes forhandlingsposisjoner, vite hva de ønsker å oppnå, like å forhandle. Megling er altså mye, mye mer enn kunnskap om lovverket og evnen til å lose partene gjennom kilometervis med paragrafer, forskrifter og regler. Megling handler i stor grad om kommunikasjon med mennesker; forhandlingserfaring. Legger vi nok vekt på denne siden av megling i vår utdannelse og etterutdannelse? Mitt svar er nei. Som bransje må vi øke fokuset på kommunikasjon. Det er kundenes behov for en los og en forhandlingsleder vi lever av. Som Gunnar Krogsveen presist uttrykte det i forrige utgave av Eiendomsmegleren: Vi jobber litt med eiendom. Og masse med mennesker. SÅ FLINKE NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND: Fortsett med alle fagkursene i jus og økonomi. Det gir trygg og ordnet eiendomsmegling. Få i gang kurs i kommunikasjon. Det gir fornøyde kunder og høyt servicenivå. Ta nødvendige grep for at slike kurs blir poenggivende. MELLOMMANNSROLLEN - FORMIDLERROLLEN: KJERNEN I EIENDOMSMEGLING AV PEDER NORMANN RAKNES, ÆRESMEDLEM I NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND, TIDLIGERE FORMANN I NEF Megleren er mellommann – formidler og skal: • Være møteplassen mellom selger og kjøper. • Lose partene gjennom prosessen på vei til enighet. • Sørge for at selger får best mulig pris, men når det er oppnådd, være nøytral mellom partene. • Ha omsorgsplikt både for kjøper og selger. • Kunne faget og gi råd innenfor et omfattende og komplisert lovverk. • Sørge for at eiendomsmegling skjer på en betryggende og ryddig måte. • S ørge for ytelse mot ytelse (penger mot skjøte). • Kort sagt: Bringe partene sammen og til enighet.

Vurderer du åpne kontor et eller et annet sted i Norge, la oss ta deg videre og hjelpe deg å nå dine mål. Vi er med deg til toppen. Kontakt Karsten Onsrud, Adm.Dir. Aktiv Eiendomsmegling, på email: karsten.onsrud@aktiv.no eller tlf: 908 40 279 aktiv.no/om-aktiv/karriere Etter gode år satser vi i nye områder Vil du ta en prat om lønn, betingelser og partnerskap?

16 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Vi er rutinemessig flinke på å ta en titt på huset om våren. Snøen har smeltet vekk, og det er på tide å se om huset har tatt skade av å stå utendørs i vinterkulda. Like flinke bør vi være nå på høsten. Ta med deg samboer, barn og hund, og bruk noen timer utendørs i helgen. Det er nå du kan spare penger på å forebygge mot skader. 1: TAKET Med snø og is kan det komme mye belastning på taket. Se nøye etter takstein og beslag med sprekker og skader, og ta en ekstra titt rundt pipe og takvinduer. Børst vekk mose, og sjekk at snøfangere sitter godt fast. Ser du skader i takstein, shingel og beslag, er dette et godt tidspunkt å utbedre på. Vann kan trenge ned i disse sprekkene, noe som kan gi lekkasjer – men du kan også oppleve at denne fuktigheten fryser og man får frostspreng. Da vil sprekker og skader bli større. VEGG OG FASADE Om du har uregelmessigheter eller skader i fasaden, som blæring, glassing, avskalling av maling, oppsprekking og andre skader i malingfilmen, er det tegn på at noe bør gjøres så snart været tillater det. Overflatebehandlingen på huset er det som beskytter huset mot vær og vind. Ekspertene i IFIs fagforum for maling er tydelige – eksponert, ubehandlet treverk begynner å brytes ned etter kun 14 dager. Vann er som skadedyr for veggen, så her er det viktig å utbedre feil når man ser dem. 3: TAKRENNER OG NEDLØP Takrenner må renses for løv og blader, slik at de fungerer optimalt. - Hvis takrennen er tett av løv og skit, renner hverken regn eller vann fra snøsmeltingen vekk. Takrennen vil kunne flomme over eller fryse i stykker. Begge fører til at vannet renner mot husveggen i stedet for vekk i nedløpsrøret. Vann i slike mengder på et konsentrert sted på fasaden vil kunne gi store fukt- og frostskader på veggen, forklarer teknisk rådgiver hos ifi.no, Chera Westman. 4: DØR OG VINDU Når vi har kontroll på at vegger og tak holder tett, er det viktig å 10 TING DU MÅ GJØRE MED HUSET FØR VINTEREN KOMMER Kalenderen viser at vinteren er på vei, og når mørket og kulden kommer sigende bruker vi mindre tid utendørs. Her er en liste over 10 ting du må ha kontroll på før snøen faller og kamuflerer problemene. TEKST: EMMA WOLD/IFI.NO Ta en sjekk av taket, så har du bedre oversikt som huseier. Foto: Chera Westman/ifi.no Foto: Chera Westman/ifi.no

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 17 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID dobbeltsjekke at ytterdører og vindu holder samme standard. Vi har tidligere skrevet om hvordan du kan sjekke inngangsdøren din, og her har vi mange konkrete tips til hva du kan gjøre. Opplever du mye trekk kan du vurdere å sette på en tetningslist, eller rett og slett bytte ut den gamle. Å ta i bruk den gamle skikken med vintergardiner, altså tykkere og fôrede gardiner, kan være til god hjelp innendørs hvis vinduene trekker og er dårlig isolerte. 5: UTEKRAN Steng utekranen og tøm den for vann. Fort gjort å glemme, men når høsten har kommet sigende er det sjeldent vi bruker utekranen uansett. Mange utekraner er i dag frostsikre, men det er en god rutine å ha – for om røret fryser og sprekker kan man få lekkasjer inn i veggen og huset. 6: UTEMØBLER Hagemøbler som ikke skal brukes før neste vår, bør vaskes, tørkes og gjerne overflatebehandles. Det gjelder både tre- og plastmøbler; maling, olje eller annen impregnering vil sørge for at møblene er klare til bruk. Har du ikke plass i bod eller garasje kan møblene stå ute, men da dekket til av en presenning ment for denne bruken. Husk å ikke plassere dette for tett på husveggen, da snø og is kan fanges tett på veggen og føre til vannskader når det smelter. 7: IMPREGNERE NATURSTEIN Har du heller eller andre hageelementer av naturstein kan det være en fordel å få impregnert disse nå. Selv om steinen er hard, har den en porøs overflate det kan trenge fukt inn i, og er du uheldig får du frostspreng og skader. Vi har skrevet en sak om hvordan du kan impregnere stein. Les mer her! 8: MARKISER OG PARASOLLER Etter en full sommersesong med bruk, bør markiser og parasoller vedlikeholdes. Rengjør med et egnet vaskemiddel, og la det tørke godt før du ruller inn eller pakker bort. Dette er også et godt tidspunkt å impregnere solskjermingen, så de holder seg fine mange år fremover. Usikker på hvordan du går frem for å vaske markiser? Les mer her. 9: GRILL Er du glad i å grille, er du nok også flink i å ta vare på grillen. Husk likevel å rense rist for fett og salt så ikke metallet ruster, få pakket den inn i egnet presenning og sett den under tak – eller inn i en bod. 10: RYDD I BODEN Hvis du har en bod, eller en garasje uten oppvarming, kan det være smart å ta en ekstra titt der inne når du stabler inn grill og utemøbler som skal vinterlagres. Ser du flasker med kjemikalier eller malingsspann, er det en fordel å få disse inn i romtemperatur, da de ikke tåler å bli fryst i kulda. Rene utemøbler lever lenger. Ta vare på investeringene med godt vedlikehold. Inspirasjon, tips og råd til nybygg og oppussing! Informasjonskontoret for farge og interiør (IFI) er en privat ideell organisasjon, som siden 1957 har arbeidet som bransjeambassadør, inspirator og pådriver for igangsetting av store og små oppussings-, og nybyggprosjekter i Norge. Virksomhetens aktiviteter strekker seg fra forbrukerinformasjon til bransjearrangementer, og vårt mål er å inspirere flest mulig til å komme i gang med fornying, vedlikehold og oppussing av sine boliger. Kontaktpersoner Kristian Owren, Pressekontakt, Administrerende direktør, kristian@ifi.no, 2 68 82 60 Foto: Chera Westman/ifi.no Foto Kristian Owren/ifi.no Det er mye som kan falle ned i takrenna.

18 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID HVEM ER SOUNDSENSING Soundsensing er et norsk selskap som spesialiserer seg på lyd- og vibrasjonsbasert automatisk prediktiv avviksdeteksjon i tekniske anlegg i næringsbygg. Sammen med store norske eiendomsaktører som Thon Eiendom, Malling & Co, Eiendomsspar, AKA og Aspelin Ramm har vi utviklet et løsning for å fange feil i de tekniske anleggene, før de faktisk oppstår. Som et digitalt, alltid tilstedeværende vaktmesterøre. OPPDAGE FEIL FØR DE SKJER De som har erfaring med drift og tilsyn av tekniske anlegg i næringseiendom har vært borti det før. Ting fungerer tilsynelatende som det skal, men samtidig er det noe rart. En litt annerledes during, surkling, eller en mer høyfrekvent lyd. Det er rett og slett en ulyd i anlegget, som varsler om problemer i anmarsj. Det er en kjent sak at komponentene i et teknisk anlegg endrer lyd- og vibrasjonssignatur før teknisk svikt. Erfarne driftsteknikere og vaktmestere kjenner gjerne disse endringene igjen som «ulyder». Å oppdage disse ulydene gir mulighet for preventive tiltak, planlagt vedlikehold og dermed lavere kostnader og en bedre opplevelse for leietakerne. Utfordringen er at vi ikke kan lene oss blindt på å manuelt oppdage disse ulydene. Kompetansen som kreves er sjelden og forsvinnende, og man kan ikke være alle steder til alle tider for å fange alle feil. Konsekvensen er at man jobber mye reaktivt og håndterer som oftest feil etter de har oppstått. Frem til nå. PREDIKTIV AVVIKSDETEKSJON Et retorisk spørsmål: Hvis du visste at den ene sirkulasjonspumpen i kjelleren, eller varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget på taket, vil havarere om to dager, ville du da ha planlagt deretter? Selvsagt ville du det. Prediktiv avviksdeteksjon handler i bunn og grunn om å komme feilene i forkjøpet. Ved å lytte til maskinene kan man oppdage tegn på kommende problemer, og man kan gjøre proaktive, planlagte og kostnadseffektive tiltak. Men hvordan kan Soundsensing lytte til maskinene og fange disse feilene? HVORDAN FUNGERER SOUNDSENSING Soundsensing fungerer i tre steg: Steg 1: Installasjon av lyd- og vibrasjonssensorer på det tekniske anlegget: Lydsensoren fanger det generelle lydbildet i rommet, mens vibrasjonssensorene monteres på nøkkelkomponenter som vifter, sirkulasjonspumper, motorer og kompressorer. Sensorene og systemet er utstyrsagnosisk, som betyr at det fungerer på alle merker, alle modeller, nye som gamle, og med eller uten SD-anlegg. Steg 2: Dataene analyseres av Soundsensing ved hjelp av maskin- læring: Dataene sendes via kablet internett eller 4/5G opp i Soundsensings sky. Etter cirka 4 uker har Soundsensing lært utstyret deres og kjenne, og algoritmene vil deretter lete kontinuerlig etter uønskede endringer og avvik vi vet er forbundet med kommende feil og svikt. Steg 3: Driftstjenesten får kontroll: Ved oppdaget kommende teknisk svikt varsles driftsjenesten på e-post, og proaktive tiltak kan iverksettes. Driftstjenesten har også oversikt over og tilstanden på alle sine monitorerte komponenter, i alle sine tekniske rom. DE POSITIVE EFFEKTENE AV PREDIKTIV AVVIKSDETEKSJON De positive effektene av prediktiv avviksdeteksjon påvirker både eierne, brukerne og drifterne av bygget, og springer ut i fra tre vertikaler: SOUNDSENSING - MASKINENE FORTELLER OSS MYE, HVIS VI KLARER Å LYTTE AV SOUNDSENSING PROPTECH

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 19 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID 1. FORBEDRET LEIETAKERTILFREDSHET Leietakertilfredshet er for de fleste eiendomsselskaper en viktig KPI. I dag er det for ofte feil med de tekniske anleggene, og i tillegg er det gjerne leietakeren som først oppdager og må varsle om tekniske feil og mangler. Ved å komme feilene i forkjøpet kan driftstjenesten ikke bare direkte redusere antallet feil som oppstår, men også ta eierskap og kontroll over kommunikasjonen med leietaker. Det er driftstjenesten som skal varsle leietaker om ting som allerede er oppdaget og i ferd med å utbedres. Ikke leietaker som må varsle driftstjenesten om ukjente feil. 2. REDUSERTE KOSTNADER Ved å implementere prediktiv avviksdeteksjon i de tekniske anleggene oppnår man direkte kostnadskutt på flere måter. i. Små feil får vokse seg store: Ved å oppdage tilløpene til feil og agere tidlig kan feil som ellers ville vokst seg store og kostnadskrevende bli håndtert tidlig og kostnadseffektiv. ii. Tidsbruk: Manuelle tilsynsrunder er tidkrevende og lite effektivt. Planlegg bedre og bruk heller tid på å fikse feil enn på å lete etter dem. iii. Planlagte innkjøp: Bestill rett del til rett tid. Unngå ekspress bestillinger og haste service til forhøyede priser. iv. Energibesparelser: Redusert responstid på feil som feil i automatikken på et ventilasjonsanlegg eller en svikt i varmegjenvinner sparer direkte energikostnader. 3. ØKT KONTROLL Ved å implementere prediktiv avviksdeteksjon reduserer man tilfeldighetsfaktoren og overraskelseselementet i din arbeidshverdag. Det har vært for mye usikkerhet knyttet til den tekniske forvaltningen. Et SD-anlegg kan gi indikasjoner på hvordan ting er akkurat nå, men ingen vet helt hva morgendagen bringer. Den tiden er forbi. EN BRANSJE I ENDRING - SOM ALLE ANDRE IoT og maskinlæring gjør sitt inntog og påvirker stadig flere bransjer, og teknisk drift og forvaltning er intet unntak. Ny teknologi skal ikke erstatte, men være et verktøy driftstjenesten tar i bruk for å levere enda bedre kvalitet i sine tjenester opp mot eiendomseiere og brukerne av byggene.

20 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Material Mapper har siden oppstarten i 2020 vektlagt viktigheten av datadeling på tvers av industrien for å kunne oppnå ombruk og CO2 reduserende tiltak i stor skala. Siden oppstart har vi sett et stort skifte i mentaliteten hos aktørene fra at ombruk er unødvendig og irrelevant til at man nå ser på mulighetene for besparelse både i kostnader og CO2 utslipp. Markedet har et vanvittig potensial ved at det finnes enorme mengder gjenbrukbare materialer og masser som dessverre ender opp på deponier – samtidig er det store mengder nybygg og bygg- og anleggsprosjekter som kunne tatt i bruk disse fraksjonene og således oppnådd besparelse i både CO2 utslipp og kostnader. Den største utfordringen i dagens marked er rett og slett informasjon om hvor man kan få tak i disse materialene og massene. Selskapet har løst denne problemstillingen ved å koble seg direkte på kommunene sine plan og bygg innsynsløsninger – på denne måten henter vi automatisk ut søknader om rivinger, nybygg og renoveringer. Det er estimert at vi på denne måten har oversikt over aktive byggeprosjekter fra 0-3 år frem i tid. Disse dataene struktureres og vises SAMMENKOBLER HELE BYGGEBRANSJEN I EN PLATTFORM For å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp i bygg- og anleggsbransjen er det nødvendig med en digital infrastruktur for bransjen som forenkler hvert enkelt aspekt for reduksjon i CO2 utslipp – dette utvikles nå av Material Mapper. AV MATERIAL MAPPER PROPTECH

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 21 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID i en oversiktlig løsning for å tilrettelegge for enklere oversikt om byggeprosjekter i området. Med den nye TEK-17 forskriften som kom i effekt 1.Juli i år kom det krav om ombrukskartlegging for større rive og renoveringsprosjekter – disse dataene får vi tilgang til og ved å bruke kunstig intelligens kan vi avlese PDF dokumenter om ombrukbare materialer og knytte disse til hvert prosjekt. VIDEREUTVIKLING AV EN INFRASTRUKTUR. Del 2 i selskapets forretningsmodell går på å koble hele bransjen sammen på en plattform. Dette gjøres via et nylig inngått samarbeid med ByggFakta, MHTech og Zeekit som omhandler en markedsplass for overskuddsmasser. ByggFakta har idag informasjon om 20 000 bygg- og anleggsprosjekter i Norge, ved å koble sammen deres database med vår får vi oversikt over prosjekter opptil 5 år frem i tid. Alle prosjektene som vi dekker vil få en egen brukerinngang til plattformen hvor de får oversikt over aktuelle prosjekter i sitt område, de kan dele informasjon om tilbud/ etterspørsel av masser, initiere chat med prosjekter i nærområdet for bedre samarbeid mot ombruk. Eksterne aktører som feks. konsulenter og arkitekter kan også koble seg på for å få oversikt over dataene. Partnerskapet med MHTech går ut på at vi kan levere CO2 estimater på tiltenkte tiltak i prosjektene samt utstede CO2 sertifikater på gjennomførte tiltak via plattformen. Vi har også med en avfallsestimator som beregner forventet avfall fra de ulike prosjektene samt det forventede CO2 utslippet tilknyttet avfallet. På denne måten kan vi synliggjøre CO2 utslipp fra avfall og hjelpe prosjektene med tiltak som reduserer dette. All data i plattformen kan enkelt aggregeres på kommune og bedriftsnivå som kommer svært godt med i rapportering iht. nye standarder som TEK-17 med krav om CO2 regnskap for prosjekter samt i forbindelse med innføring av EU taksonomien. Samarbeidet med Zeekit omhandler en effektiv transportløsning i plattformen hvor man kan be om tilbud på transport ved inngåtte avtaler, tilbudene som leveres vil inneholde estimat på CO2 utslipp fra transportørene samt CO2 sertifikater på gjennomførte transportoppdrag. VEIEN VIDERE Samarbeidet med ByggFakta gir oss tilgang på 100 000 prosjekter i Norden samt tilgang på det Europeiske markedet. Med dette som en grunnbase vil vi lansere nye produkter som forenkler prosessen med gjenbruk og andre aktuelle produkter som kan forenkle rapportering i forbindelse med CO2 utslipp. Vi er svært opptatte av at ombruk og CO2 reduksjon i bransjen ikke kan gjennomføres uten samarbeid. Det har kommet opp mange nisjeselskaper innenfor ombruksspekteret som dekker deler av de nødvendige stegene for å snu bransjen i en sirkulær retning og vi vil således ønske å knytte oss tettere sammen med disse for å kunne tilby alle tjenestespektrene på en plattform for å forenkle arbeidet for aktørene i bygg- og anleggsbransjen. Er du, eller har dere en fullmektig som snart er ferdig med praksistiden og ønsker seg eiendomsmeglerbrev? LES MER OG MELD DEG PÅ HER I så fall arrangerer NEF digitalt og effektivt oppgjørspraksiskurs for fullmektiger. Trykk på knappen under for mer info og påmeling.

22 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2022 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID Energistyring og hjemmeautomasjon er mer aktuelt enn noen gang. Det tydeligste eksempelet er de høye strømprisene som tvinger frem bevisst strømforbruk. Det nytter ikke lenger å slå av lyset når vi forlater et rom. Løsningen er konsept som Intin sin smart strømstyring. Vi merker at utfordringen til folk flest er at smartteknologi er for avansert å sette opp selv. Det gjør at med mindre man har interesse for smarthus, er det vanskelig å henge med og få det riktig satt opp. Intin gjør dette smart, trygt og enkelt for montør og sluttkunden. Vår jobb er å anvende smarthusteknologien og gjør den tilgjengelig for å skape nytte og kundeverdi. Dette gjør at våre løsninger gir en tryggere og enklere hverdag uansett hvor på skalaen kunden er teknisk. «Det er mye spennende og fancy der ute, men det er først når brukeren opplever nytte og effekt at det virkelig blir smart.» SMARTHUS ER KOMMET FOR Å BLI Et smarthus kan være alt fra det som styrer strømmen smart for å redusere strømregningen og sparer penger, til å være stemningskaperen med lys i hjemmet. Mulighetene er nesten ubegrenset i dag, men vi tilpasser løsning med kvalitetsprodukter og etter hvor avansert kunden ønsker smarthuset sitt. Smarthus er uten tvil en del av fremtiden. I eneboliger, leilighetskompleks, rekkehus og ikke minst hytter er smartteknologi nå blitt mer vanlig. Vi har et økende behov for å sikre hjemmene våre, og vi har fått øynene opp for hvor beleilig det er å kunne styre og monitorere hjemmet fra der man er. Fremover øker forventningen til smidige løsninger uten store krav til oppsett for sluttkunden. Gode løsninger som er enkle å ta i bruk for boligeiere er standarden fremover. Dette handler om alt fra kjøpsproPROPTECH SMARTTEKNOLOGI SOM GIR NYTTE OG KUNDEVERDI Intin var tidlig ute å se nytte og verdi av smarthus for å spare penger, miljø og gi økt komfort i hjemmet. I snart 10år har vi jobbet for å gjøre disse fordelene smart, enkelt og trygt tilgjengelig for alle. AV INTIN

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy