Eiendomsmegleren nr. 2 - 2022

34 EIENDOMSMEGLEREN NR 02-2022 Dersom en vurderer å klage over eiendomsskattegrunn­ laget, eller lurer på om eiendomsskattegrunnlaget er korrekt beregnet, bør en kjenne til de ulike elementene i takstfastsettelsen. Denne artikkelen gir en kort innføring i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, og hva som er viktig å være klar over i forbindelse med klageprosessen. OVERORDNET OM EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER Eiendomsskatten er kommunal, det vil si at det er opp til den enkelte kommune om det skal innføres eiendomsskatt eller ikke, og hvilke eiendommer som skal ilegges eiendoms- skatt. Eiendomsskatten fastsettes etter et grunnlag og en skattesats. For boligeiendommer er det to måter å beregne grunnlaget på. Enten ved å benytte Skatteetatens bolig­ verdier, eller ved kommunal taksering etter eiendomsskatte­ loven. Fritidsboliger takseres alltid etter sistnevnte metode. Uavhengig av om taksten fastsettes kommunalt eller om Skatteetatens boligverdier benyttes, skal taksten reduseres med 30 prosent. Dersom kommunen har vedtatt bunnfra­ drag for selvstendige boenheter, så skal dette også gis før skatten beregnes. Skattesatsen vedtas årlig av kommunestyret, og må være mellom 1 og 4 promille av det fastsatte grunnlaget. Eien­ domsskatten betales som over to eller flere terminer. Det er som hovedregelen eieren av eiendommen som er ansvarlig for eiendomsskatten. Eiendomsskatten kan påklages av skattyter hvert år. Klage- fristen er seks uker, og løper fra tidspunktet eiendoms­ skatteseddelen ble sendt skattyter eller den dagen kommunen la ut eiendomsskattelistene til offentlig ettersyn. Dersom disse to tidspunktene ikke er sammenfallende, regnes fristen fra det seneste av de to tidspunktene. NÆRMERE OM KOMMUNAL TAKSERING OG KLAGEADGANG For å ta stilling til om den kommunale taksten er korrekt, er det nødvendig å se nærmere på grunnlaget som viser hvordan grunnlaget er fastsatt. Ved kommunal taksering vedtas gjerne taksten av en politisk oppnevnt nemnd, på bakgrunn av et takstforslag fra et eksternt takstfirma, retningslinjer for taksering og en kort utvendig befaring av eiendommen. Den kommunale taksten bygger som regel på informa­ sjon om areal og bygningstype hentet fra matrikkelen. Det mest vanlige for boligeiendommer og fritidseiendommer, er at byggets areal multipliseres med en fastsatt kvadrat­ meterpris fordelt på den aktuelle eiendomstypen. Deretter justeres taksten skjønnsmessig opp eller ned ved bruk av ulike justeringsfaktorer. Dette kan for eksempel være indre faktor, ytre faktor og sonefaktor. Taksten kan for eksempel justeres opp hvis eiendommen har god beliggenhet. Erfaringsmessig bør skattyter kontrollere alle faktaopp­ lysningene kommunen har lagt til grunn ved takseringen, og de skjønnsmessige vurderingene som er gjort. Det er ikke uvanlig at eiendomsinformasjonen i matrikkelen er unøyaktig eller feil, noe som kan medføre at taksten blir for høy. Et annet eksempel kan være at eiendommens standard vurderes å være høyere enn den er, slik at eiendommen får en for høy indre faktor, og dermed for høy takst. Den kommunale taksten blir i utgangspunktet stående i 10 år, og det er ikke anledning til å klage over det samme grunnlaget flere ganger. Det er derfor lurt å klage tidlig i tiårsperioden, slik at besparelsen blir størst mulig. Videre er det viktig at klagen som sendes er godt begrunnet og dokumentert. Dersom klagen er dårlig begrunnet og dårlig dokumentert, kan en risikere at man ikke får medhold og samtidig mister muligheten til å klage over det samme forholdet senere. Dokumentasjon i en slik klageprosess kan være plantegninger som viser korrekt areal, kart som viser beliggenheten eller bildedokumentasjon som viser eien­ dommens tilstand og standard, for å nevne noe. NÆRMERE OM SKATTEETATENS BOLIGVERDIER OG ENDRINGSADGANG Hvis kommunen benytter boligverdier fra Skatteetaten, og boligeier mener at taksten er for høy, så er fremgangsmåten annerledes enn ved kommunal taksering. Boligverdiene fra Skatteetaten er fastsatt på bakgrunn av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og ulike boligopp­ STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID MEDLEMMER MEDLEMMER EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER Eiendomsskatten skrives ut 1. mars hvert år, det vil si at boligeiere og eiere av fritidsboliger over hele landet nylig har mottatt eiendomsskattesedler med informasjon om eiendomsskatt for sine eiendommer. AV BJØRN-OLAV JOHANSEN, ADVOKAT OG PARTNER OG IVAR SLETTEDAL, ADVOKATFULLMEKTIG, BEGGE I DELOITTE ADVOKATFIRMA AS BJØRN-OLAV JOHANSEN IVAR SLETTEDAL