Tidsskrift for barne- og ungdomsfysioterapi - Nr. 93

20 TIDSSKRIFT FOR BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI 93/2021 Hva heter du og hvor jobber du? – Jeg heter Nina Handelsby og jobber som barne-, ungdoms- og familiepsykolog i Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU) på Barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus. HABU gir tverrfaglig spesialistoppfølging av barn og ungdom med medfødte og tidlig erverva funksjonsnedsettelser, utviklings- forsinkelse, nevrologiske tilstander, spisevansker og ME. HABU gir også rehabilitering, utredning og oppfølging til barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Jeg er også med i et tverrfaglig konsultasjonsteam, Tjenester på tvers, der lege, psykolog og fy- sioterapeut møter barn med sammensatte somatiske tilstander og stort funksjonstap og deres foreldre, og hvor målet er å få en felles og grundig forståelse av barnets plager og vansker og hva som kan være gode tiltak videre. Hva er det beste med jobben din? – Det beste er å få være til hjelp for barn, ungdom og foreldre med det de trenger hjelp til og synes er strevsomt her og nå, og ha mest fokus på bare det – og ikke hva det «heter». Dette til forskjell fra mer tradisjonelle psykologoppgaver i HABU og andre deler av spesialisthelsetjenesten, hvor psykologen kartlegger og utreder mye. Jeg føler jeg har en privilegert posisjon hvor jeg først og fremst er til stede, lytter og legger til rette for gode samtaler og møter som handler om det barnet, ungdommen eller foreldrene har på hjertet, enten det er noe vanskelig eller noe bra – eller begge deler. Min oppgave er ikke å komme med løsninger, råd og anbefalinger men å tilby et rom for å snakke om det som er strevsomt, sortere tanker og følelser og at barnet, ungdommen el- ler foreldrene selv finner gode løsninger hvis det er det de trenger. Iblant er det bare et lyttende øre og god tid som gjør en forskjell. Det er også veldig stor variasjon i pasienter og problemstil- linger jeg møter, både de med kroniske og langvarige tilstander, de som står i en alvorlig krise i forbindelse med ulykke og sykdom og mer avgrensete plager. Jeg snakker også mye med foreldre og søsken, jeg følger grupper og pasientforløp, veileder kollegaer og har tverrfaglige oppfølginger og møter med pasienter og foreldre. Hvordan kan fysioterapeuter og psykologer gjøre hverandre gode i praksis? – I tverrfaglige konsultasjoner med fysioterapeuter, i HABU og Tjenester på tvers, henger jeg gjerne med når fysioterapeuten gjør sine undersøkelser og kartlegginger. Det er en god arena for at jeg kan hekte meg på i samtale og aktiviteter, og fysioterapeuten og jeg utfyller hverandre når vi utforsker, forklarer og setter ord på f.eks. hva som skjer i kroppen når man har vondt, ved avspenning, i aktivitet og når man er stressa eller redd. Jeg får også mye klinisk informasjon gjennom å observere barn (og foreldre) sammen med fysioterapeuten, og vi kan litt mer fleksibelt rydde plass til at jeg kan snakke med foreldrene mens barnet er med fysioterapeuten, i samme rom eller i et annet rom. Barna blir ofte trøtte og leie på slutten av lange konsultasjoner, og mange blir utålmodige når det blir mye voksensnakk. Hadde vi hatt hver våre konsultasjoner etter hverandre er det større risiko for at vi ikke ser det «samme» barnet, og barnet og foreldrene ikke får vist et representativt bilde av seg selv med både ressurser og utfordringer. Det blir også mindre an- ledning for den lille praten som mange foreldre kan ha behov for. Vi vet at barn med funksjonsnedsettelse har litt mer strev- somme liv enn andre barn og ungdommer, og jeg vil de skal vite at jeg er en de kan snakke med om dette. Å gjøre konsultasjonene sammen med andre i teamet gjør det lettere å komme i posisjon til å få i gang en samtale. En ungdom på HABU kan ha hatt oppfølging av en fagperson siden de var liten, og er forberedt og trygge på hva som skal skje. Når jeg deltar sammen med fysiote- rapeuten smitter den relasjonen barnet og fagpersonen allerede har over på meg og ufarliggjør meg litt. Så kan jeg følge opp tema som fysioterapeuten har fått frem i sine kartlegginger. En ungdom fortalte at han syntes staheten hans var viktig for den hadde hjulpet han til å kunne gå igjen når andre ikke trodde det var mulig. Samtale om gangfunksjon er kanskje ikke et tema jeg som psykolog tematiserer, men når jeg er med fysioterapeuten er det lettere for meg å hekte meg på dette – som er et utrolig viktig tema for mange av ungdommene jeg møter. Dette gir meg en inngang til å tematisere hvordan f.eks. den positive staheten både kan være en ressurs og iblant også kan være en barriere mot å ta imot hjelp eller å bruke hjelpemidler. Tverrfaglighet er ikke at jeg gjør mitt og du gjør ditt, men at vi fletter vårt sammen og utfyller hverandre. Hvilke(t) område ser du potensiale for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet? – På mange områder i spesialisthelsetjenesten kaller vi det ofte tverrfaglig oppfølging, når det egentlig er en serie med egne konsultasjoner hos lege, fysio- og ergoterapeut, spesialpedagog, sosionom, psykolog osv. Nylig sa en gutt til meg på slutten av da- gen at «dette er femte gangen i dag at jeg svarer på hvilken skole jeg går på». Det burde ikke være nødvendig. Selv om det kan være gode grunner som logistikk og personalkabal, eller det handler om at det alltid har blitt gjort sånn, eller at vi har antakelser om at fagpersonenes tilnærming, så er det etter mitt syn forbedrings- potensiale her. Vi kan utfordre oss på å være mer sammen og ikke være så redd for ikke å få gjort våre fagspesifikke oppgaver. Min påstand er at det er både gøyere, mer effektivt og gir et rikere informasjonstilfang når man jobber sammen samtidig. Også blir vi bedre kjent med hverandre. Tverrfaglighet handler også om å være litt «inntona» på hverandre, senke tempoet, og skape åpninger for hverandre. Tenke turtaking. Være observant på når det er hensiktsmessig at en er stille og observerende, og når det er viktig at nettopp du tar ordet. Det er også viktig å ta seg tid i forkant av konsultasjoner, bli enige om ansvarsfordeling og hva målet for dagen er. Også må vi våge å evaluere og gi tilbakemeldinger til hverandre på godt og vondt. Da trenger man å være trygge på hverandre og på egen faglighet. Våre samarbeidspartnere INNLEGG

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy