Tidsskrift for barne- og ungdomsfysioterapi - Nr. 93

TIDSSKRIFT FOR BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI 93/2021 17 Psykomotoriske fysioterapeuter møter i sin kliniske praksis mange barn og ungdom- mer med ADHD. De blir ofte ikke henvist for en nevrobiologisk utviklingsforstyr- relse, men for psykiske tilleggslidelser, som atferdsforstyrrelse, angst, affektive lidelser, depresjon, OCD, spiseforstyrrelse, traumer og utviklingsforstyrrelser som Tourettes syndrom og autismespektret. Skirbekk B. og Kristensen H. (2019) har skrevet et kapittel i veilederen i Norsk barne- og ungdomspsy- kiatrisk forening, og viser til studier der 30 % av barn med angstlidelser har ADHD som tilleggslidelse. Barn og unge med ADHD er heterogene, fargerike og oppfinnsomme barn og unge, som ofte trenger støtte i hele skoleløpet for å få bedre skoledager og fremtid. I denne artikkelen deles faglig undring og argumen- tasjon for hvorfor barn og unge som sliter med uoppmerksomhet – med eller uten hyperaktivitet – tidlig bør tilbys forebyg- gende behandling av fysioterapeuter både på helsestasjon og i skolehelsetjenesten og tilbys psykomotorisk fysioterapi. Psykomotorisk fysioterapi er en behand- ling som retter seg mot kroppen og individet som helhet. Likeledes vektlegges den nære sammenhengen mellom kroppens bevegelser, respirasjon, muskulatur, kroppsholdning, kroppsspråk og de autonome reaksjoner, som sammen kan speile hvordan barn og unge kan ha det. Respirasjonen er sentral i be- handlingen, og den berører også menneskets følelser. Lokale kroppslige symptomer, der det er vondt, kan i psykomotorisk fysioterapi i større grad bli sett i sammenheng med kroppen som helhet. Det vil si at endringer et sted i kroppen kan skape ringvirkninger og funksjoner i andre deler av kroppen. Undersøkelse gjennom lek Ressursorientert kroppsundersøkelse gjøres i tempo og med delfunksjoner ut fra barnets sinnstilstand, type, alder, modenhet og fysioterapimål. Relasjon etableres gjennom å vise genuin interesse, tone seg inn på barnet og ungdommen, slik at han/hun blir sett og forstått og mestrer den verbale og den kroppslige samhandlingen. Relasjonsetablering skjer under rolig samtale eller kroppslige ressurser registrerer i fellesskap rundt fysiske samhandling. Lek reduserer angst, det skjer på lissom, og det er lettere fort å bli felles om noe. Det kan presenteres mestringsorienterte mor- somme balleker, fekte sammen med korder av sammenrullet avis, eller blåse bobler som barna sprekker med bokseslag, eller få vise sin spenst ved å «heade» boblen med pan- nen». Registrer i naturlig lek eller gjennom en ressursorientert kroppsundersøkelse hvor- dan de beveger seg, hvordan de vanemessig står, sitter, ligger, går og løper. Fysiotera- peuten registrerer hvordan de kroppslig regulerer seg, om de holder pusten mye, for eksempel står med altfor spente lårmuskler som ikke gir balanse, og som også fører til forhøyet muskelspenning i mage, rygg og rundt skuldrene. Det skapes interesse rundt å kjenne på ulike måter å være i sin kropp, og faktisk bli klar over at de hemmer pusten og spenner seg mye. Økt kroppslig innsikt I behandling blir stram muskulatur rundt brystkassen stimulert med øvelser som for- drer rotasjoner i brystryggen og skyvbevegel- ser i armene for å strekke stram muskulatur m.m. Psykomotoriske massasjegrep brukes ofte i forbindelse med behandling på benk, men kan også utføres i sittende stilling for å løsgjøre spent muskulatur og for å aktivere friere respirasjon. Det øves også på grenser, hva er kroppslig godt, hva vil en ha mer av, og hva er ikke godt, og bli respektert på det. De lærer hvordan psyke og kropp gjensidig påvirker hverandre, og hvordan kroppslige signaler også kan ha et emosjonelt uttrykk. Denne økte kroppslige innsikt gjør at de kan bli mer kjent med mange kroppslige måter de kan regulere seg ut av en fastlåst emosjo- nell situasjon. De lærer mye om kroppsspråk, som gir åpning for å forstå seg selv og andre mer. Etterhvert som kroppslig omstilling skjer, bearbeides også konflikter sammen med barna og de unge. De lærer kropps- lige teknikker, som er hjelp i hverdagen til å håndtere konflikter på varierte kroppslige måter. Forøket muskelspenning hos barn og unge med ADHD De fleste barn med ADHD virker velfunge- rende i mange sporter, og noen kan bli veldig gode, som for eksempel den amerikanske svømmeren Michael Phelps, som har tatt mange OL-gullmedaljer. Forskning viser likevel at 80 % av barn og ungdom med ADHD strever med å regulere muskel- spenninger og har fin- og grovmotoriske koordinasjonsproblemer. Det karakteristiske Psykomotoriske fysioterapeuter i møte med ADHD Psykomotoriske fysioterapeuter møter i sin kliniske praksis mange barn og ungdommer med ADHD. Gro Cecilie Meisingseth Montarou , spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og psykomotor- isk fysioterapi og medlem i ADHD Norges fagråd. Artikkelen er først publisert på adhdnorge.no , og gjengis med tillatelse fra ADHD Norge og artikkelforfatter. ADHS Norge er en frivillig organ- isasjon for mennesker med ADHD og deres pårørende. Organisasjonen har utviklet mye godt informasjons- materiell omADHD som kan brukes både i barnehage og skole. Se gjerne adhdnorge.no eller Facebook.