skraphandlervirksomhet på eiendommen, og at det i lengre tid hadde vært oppstilt biler og lagret batterier på eiendommen. Selgeren hadde ikke gitt noen opplysninger om forurensning i egenerklæringen som riktignok kun gjaldt selve boligen på den bebygde tomten. I meglerpakken fra kommunen vedørende den bebygde tomten var det heller ikke noen opplysninger om forurensning. Det var ikke innhentet meglerpakke på den ubebygde tomten, jf. det som er sagt om oppdragsavtalen over. Takstmannen skulle i tilstandsrapporten bare gi en beskrivelse av boligen og ikke tomten. Megler hadde i forkant av salgsprosessen fått opplyst at selger hadde ryddet opp på tomten og fjernet mørke flekker i grunnen. Nemnda har kommet til ut fra en totalvurdering av den informasjonen megler satt på, at det er et brudd på opplysningsplikten at megler ikke informerte om hvilken virksomhet som var drevet på tomten, og den opprydding av selgeren som var foretatt før salg, samt at megleren ikke hadde innhentet meglerpakken på den ubebygde tomten. Klageren har også gjort gjeldende at megler ikke ga informasjon om at den ubebygde tomten ikke var omfattet av eierskifteforsikringen. Selv om en forsikringstaker skal sette seg inn i forsikringsvilkårene, finner nemnda at en megler som håndterer tegning av eierskifteforsikring, bør opplyse at dekningen ikke omfatter en ubebygd tomt. Meglers unnlatelse her er også brudd på opplysningsplikten, men nemnda kan ikke se at det har fått noen konsekvenser for klageren. Erstatningskravet Klageren ble i lagmannsretten dømt til å betale prisavslag på 900 000 kroner. Et prisavslag innebærer i prinsippet at prisen blir justert ned til det som er «riktig» pris for eiendommen. Nemnda finner derfor at klageren ikke kan ha krav på noe erstatning fra meglerforetaket for det «tap» prisavslaget innebærer. Når det gjelder erstatningskravet knyttet til sakskostnadene for domstolene, har nemnda ikke grunnlag for å ta stilling til om disse kostnadene eventuelt er helt eller delvis erstatningsmessige. Da måtte nemnda hatt langt mer informasjon om hele rettsprosessen fra første skritt. Advokatutgifter for nemndsbehandlingen Nemnda har fast praksis på ikke å tilkjenne erstatning for advokatutgifter i forbindelse med nemndsbehandlingen, jf. også nemndas vedtekter punkt 1.3 andre avsnitt. Det er ingen grunn til å fravike dette her.» GOD MEGLERSKIKK – URETTMESSIG GJENBRUK AV FOTO VED NYTT SALG Sak RFE-2023-123 gjaldt meglers urettmessige bruk av bilder (foto) ved salg av leilighet på nytt. Bakgrunnen for saken var at klageren solgte en leilighet han hadde arvet etter moren. I forbindelse med salget engasjerte han fotograf til å ta bilder. En tid etter salget ønsket kjøperen å selge leiligheten videre. Megleren ringte da til klageren og spurte om å få bruke bildene fra klagerens salg. Da de ikke ble enige om en pris klageren kunne akseptere, opplyste megleren at de ville gå for en annen løsning. Kort tid etter oppdaget klageren at megleren likevel hadde brukt fire av bildene i FINN.no annonsen. Meglerforetaket erkjente at megleren hadde opptrådt i strid med god meglerskikk, da bildene ved en inkurie ble brukt i annonsen. Spørsmålet for nemnda var om klageren hadde krav på erstatning som følge av meglers opptreden. Klageren krevde 38 760 kroner i erstatning. NEMNDA KOM ENSTEMMIG TIL AT KLAGEN IKKE FØRTE FREM OG UTTALTE: «Det er fotografen som har rettighetene til de fotografier som ble tatt. Kunden (klageren) kjøper kun en bruksrett til bildene av fotografen. Et fotografi kan være vernet som åndsverk, men selv om det ikke er vernet som åndsverk, er det likevel vernet som fotografisk bilde etter åndsverkloven § 23. Klageren har derfor ingen rettigheter til bildene og har heller ikke krav på noen kompensasjon for bruken av disse. Men megler må innhente samtykke fra oppdragsgiver (klageren) for eventuelt å kunne benytte bildene fra leiligheten i en ny salgsrunde. Det gjorde ikke megleren, og det er på det rene at meglerforetaket brukte bildene, som klageren hadde betalt for, ved salg nummer to. Dette var i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3, noe meglerforetaket også har erkjent. Klageren har ikke anført at han (og søsteren) har lidt noe økonomisk tap. Nemnda bemerker at meglerforetaket aldri kan bli erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1 for såkalt «tort og svie», som er erstatning for ikke-økonomisk tap. Det har i denne sammenheng ingen betydning at det er forståelig at bruken av bildene kan ha vært en belastning for klageren og hans søster. Nemnda nevner også at klagerens henvisning til hva det er normalt å betale for ulovlig bruk av bilder, gjelder overfor rettighetshaveren, fotografen. Erstatningskravet fører ikke frem.» 40 EIENDOMSMEGLEREN NR 06-2023 STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy