STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER EIENDOMSMEGLEREN NR 06-2023 39 som allerede var behandlet og utført i 2021, samt under punktet om planlagte fremtidige arbeider. Videre var det også vedlagt pristilbud på levering, montering og idriftsetting av Easee Charge ladestasjon av 10. mars 2022 samt et informasjonsskriv om hvorfor man burde velge den aktuelle elbilladeren. Det var derfor uklart hvor langt borettslaget hadde kommet i prosessen med installasjon av elbilladere. Dette kunne enkelt blitt avklart ved å kontakte styret. Nemnda finner etter dette at megleren ikke har overholdt undersøkelsesplikten sin, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd. Nemnda har kommet til at megleren har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, og innklagede er erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet klageren har lidt. Det er årsakssammenheng mellom meglerens forsømmelse, og det at klageren må betale 10 625 kroner for å klargjøre ladepunktet til bruk.» MEGLERS UNDERSØKELSES- OG OPPLYSNINGSPLIKT II - LEILIGHET IKKE GODKJENT SOM BOLIG Sak RFE-2023-100 gjaldt en sak hvor klageren etter kjøpet ble oppmerksom på at leiligheten ikke var godkjent som bolig. Det viste seg at leilighetens sist godkjente plantegninger ikke samsvarte med leilighetens faktiske utforming. Spørsmålet var hvorvidt megleren hadde brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7, ved å ikke avdekke, samt opplyse klageren om leilighetens manglende ferdigattest. Videre var det spørsmål om dette ga grunnlag for erstatning. Totalt krevde klageren 81 955 kroner i erstatning. Nemnda kom enstemmig til til at klagen ikke førte frem og uttalte: «Nemnda nevner først at det har vært gjort endringer i leiligheten sammenholdt med det som fremgikk av tegningen fra 1911. Nemnda forstår imidlertid klagen slik, at det ikke er dette som er grunnlag for klagen, men derimot det som skjedde i 2004. Da godkjente kommunen sammenslåing av to leiligheter, men dette ble aldri gjennomført, og kommunen har krevd ny søknadsprosess for å «reversere» vedtaket. Det må legges til grunn at megleren ved salget ikke var klar over det som skjedde i 2004. Det sentrale spørsmålet er om megler har forsømt seg her. Nemnda forstår det slik at megler ved informasjonsinnhentingen bare innhentet informasjon ut fra gnr. og bnr. - og ikke på adressen. Det er imidlertid fast praksis i meglerbransjen på at man søker på gårds- og bruksnummer med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier at man også må søke på adressen. Hadde megleren gjort det, ville han fått informasjon om prosessen i 2004. Nemnda har kommet til at det ikke forelå noen omstendigheter som tilsa at megler også skulle søkt på adressen. Dette skal vurderes ut fra forholdene på salgstidspunktet, og etterpåklokskap når man sitter med «fasiten» skal ikke virke inn på bedømmelsen. Megler har ikke brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt. Den informasjon som var gitt under punktet «Ferdigattest» i salgsoppgaven, var tilstrekkelig. Det heter her: «Eiendommen har vært brukt til boligformål siden 1911. Det foreligger ekspedisjonsdokument fra 06.12.1911, som ifølge kommunen anses som datidens ferdigattest. Det er uvisst hvilke endringer som er gjort etter at ekspedisjonsdokumentet ble gitt, men selger opplyser at det ikke er gjort endringer i selgers eiertid.» Erstatningskravet kan etter dette ikke føre frem. MEGLERS UNDERSØKELSES- OG OPPLYSNINGSPLIKT III – TO TOMTER, ÉN UBEBYGD Sak RFE-2023-096 gjaldt salg av klagerens eiendom som bestod av to matrikkelenheter med likt gårdsnummer og ulike bruksnumre. På den ene tomten var det oppført en enebolig med tilhørende garasje og verksted/garasjerom, mens den andre tomten var ubebygd. Etter overtakelsen ble det avdekket forurensning i grunnen på tilleggstomten, og kjøper fremsatte krav om prisavslag. Klager henviste kjøper til eierskifteforsikringen, som avviste ansvar med den begrunnelse at tilleggstomten ikke var omfattet av eierskifteforsikringen. Tvisten ble bragt inn retten, hvor klager ble dømt til å betale prisavslag på 900 000 kroner. Spørsmålet var om megler hadde brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt ved å ikke undersøke matrikkelinformasjonen til den ubebygde tomten, hvor det fremgikk at det var registrert mulig forurensning i grunnen. Videre om megler hadde opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke gi god nok veiledning til klager med hensyn til hva eierskifteforsikringen dekker, herunder at tilleggstomten ikke var omfattet. Videre var det spørsmål om det er grunnlag for å tilkjenne klager erstatning. Nemnda kom enstemmig til at klagen førte delvis frem og uttalte: «Meglers undersøkelses- og opplysningsplikt Nemnda nevner innledningsvis at oppdragsavtalen bare formelt sett gjaldt den tomten som var bebygd. Det kan imidlertid ikke ha noen avgjørende betydning da det er på det rene at salgsoppdraget gjaldt begge tomter. Spørsmålet er om megler har oppfylt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 og § 6-3. Den ubebygde tomten var regulert til industri. Megler fikk informasjon om at det tidligere hadde vært drevet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy