EIENDOMSMEGLEREN NR 06-2023 25 STUDENTER FRITID MEDLEMMER MENINGER For å ta dette først. Utlånsforskriften er ikke en fiende av boligmarkedet, selv om noen ynder å fremstille det slik. Utlånsforskriften skal først og fremst sikre at boligmarkedet er stabilt til tross for ytre påvirkning. Dagens boligmarked hadde garantert vært svært mye dystrere om man ikke hadde stresstestet den enkelte låntaker i boligmarkedet etter gitte kriterier. Vi hadde i dagens situasjon med høyere renter da garantert sett mange tvangssalg. Hvorfor er dette viktig i forhold til nye eierformer i boligmarkedet? Jo, samtlige av disse har som formål å undergrave Utlånsforskriften. For boligprodusentene betyr det at de kan selge nye boliger til kunder som ellers ikke hadde vært i posisjon til å kjøpe. Her begynner den politiske dansen. Under for eksempel Arendalsuken (stedet hvor alle reiser for å bli hørt, men ingen reiser for å lytte) jubler politikerne for nye eierformer som hjelper de svakeste inn på boligmarkedet. De kritiske spørsmålene er så godt som fraværende. Litt rart egentlig, når disse eierformene rent faktisk omgår de sikkerhetsmekanismene det er bred politisk enighet om er nødvendig for å sikre et stabilt boligmarked. Kan mangel på kritiske røster skyldes at bolig til unge i pressområdene er en god stemmesanker? Vel nok om politikken, la oss se litt på risikoen ved å lage kompliserte produkter for å omgå Utlånsforsrkiften. I gode tider går jo alt bra, og man reddes som regel av stigende boligpriser selv om kunden ikke skulle klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Når markedet butter blir det en helt annen historie. Jeg kan med en gang innrømme at jeg ikke kjenner alle detaljer i alle disse nye variantene av eierformer. Noen er sikker bra, men de vilkårene jeg har sett gjør meg usikker på om den unge kjøperen vet hva man signerer på. Et aktuelt spørsmål er, hva skjer i et marked med fallende boligpriser? Dette er ikke alltid regulert i kontrakten, og ei heller hva som skjer den dagen et av disse konseptene går over ende? Tenk at utbygger går over ende, eller mange av disse subprime kundene i et prosjekt får økonomiske utfordringer. Hvem tar da regningen og risikoen? For de som husker finanskrisen i USA, så ble den største krisen for folk flest selve boligkrisen. Alternative boligmodeller er nok ikke helt sammenlignbart, men jeg frykter at vi kan komme en i en situasjon hvor disse eiermodellene mister tilliten i markedet hvis først ett av dem får skikkelige problemer. Jeg er ikke så bekymret for OBOS, men i tøffe tider som dette vil trolig mange mindre utbyggere hive seg på denne trenden med mål om å få solgt flere boliger. Da stiger risikoen. Vi kan fort ende opp med mange uoversiktlige, kompliserte og usalgbare konsepter hvor taperne blir de fattigste i boligmarkedet. ET PAR SPØRSMÅL TIL SLUTT Hvorfor skal de økonomisk svakest stilte boligkundene kjøpe andeler av dyre helt nye boliger? Prosjektene hvor disse konseptene tilbys er ofte de som i utgangspunktet er tungsolgt grunnet pris, beliggenhet, eller gjerne begge deler. Hvem er det egentlig som tjener på disse konseptene? MED VENNLIG HILSEN KURT F. BUCK - EIENDOMSMEGLER MNEF ALTERNATIVE EIERFORMER - EN SOSIALDEMOKRATISK VERSJON AV SUBPRIME Jeg vil rope et lite varsku for fremveksten av alternative eierformer i boligmarkedet. Bostart, Deleie, Leie til eie, Co eier osv. Det er allerede en skog av konsepter fra blant annet OBOS, BOB og andre boligprodusenter. Selv om de har forskjellige innretninger synes de å ha noen særegne fellestrekk. - Det er boliger for dem som ellers ikke kommer seg inn på boligmarkedet - Det er nye boliger, gjerne på forhåndssalg Vi kan fort ende opp med mange uoversiktlige, kompliserte og usalgbare konsepter hvor taperne blir de fattigste i boligmarkedet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy