20 EIENDOMSMEGLEREN NR 04-2025 EKSPROPRIASJON ETTER VEGLOVA § 53 Ekspropriasjon er noe de fleste forbinder med at det offentlige tar eiendom med tvang, typisk for å bygge ut et veianlegg, kraftverk eller andre offentlige formål. Færre er nok imidlertid kjent med at også private har en mulighet til å ekspropriere eiendom. Veglova § 53 hjemler en slik rett, og gir private anledning til å ekspropriere eiendom til «bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg» mot vederlag. Vilkåret for å kunne gjennomføre ekspropriasjon etter veglova § 53 er at ekspropriasjon «klårt» vil være «meir til gagn enn skade». Fordelene ved ekspropriasjonen må derfor overstige ulempene. At dette må være «klårt» innebærer ikke at det må være betydelig overvekt av fordeler ved ekspropriasjonen, men utgjør et beviskrav – det skal ikke være særlig tvil om at fordelene ved ekspropriasjonen overstiger ulempene. I en nylig avsagt dom avklarer Høyesterett den nærmere anvendelsen av veglova § 53, og interesseavveiningen bestemmelsen gir anvisning på. BAKGRUNN FOR SAKEN Saken gjaldt to naboeeiendommer i Askøy kommune, rett utenfor Bergen. Ekteparet som eide den ene eiendommen ønsket å etablere ny adkomst og parkeringsplass til sin bolig, da eksisterende adkomstvei var smal og bratt, og parkeringsplassen uten snumuligheter. Ekteparet var derfor avhengig av å rygge enten inn eller ut langs adkomstveien for å komme til eiendommen. For å gjøre adkomsten enklere og mer trafikksikker, ønsket ekteparet å kjøpe over 100 kvm fra fra naboens tomt. Dette mosatte imidlertid naboen seg. Ekteparet gikk derfor til domstolene med krav om ekspropriasjon av arealet. HØYESTERETTS VURDERING Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var hvilke interesser som kan eller må vektlegges i interesseavveiningen etter veglova § 53. Må bredere samfunnsinteresser tale for ekspropriasjonen, eller er mer subjektive interesser hos den private part tilstrekkelig? Høyesterett legger til grunn at ekspropriasjon etter veglova § 53 forusetter at parten som eksproprierer påviser et reelt og konkret behov for vei. En rent subjektiv interesse som ikke er begrunnet i at parten har et reelt veibehov, vil ikke være relevant i interesseavveiningen. Hvis ekspropriasjonen for eksempel utelukkende er begrunnet i at den private part ønsker å øke markedsverdien av egen eiendom ved å øke eiendommens areal, vil dette ikke være et forhold som er begrunnet i behovet for vei og er derfor irrelevant etter veglova § 53. Når en ekspropriasjon er begrunnet i et veibehov, vil dette også være egnet til å ivareta bredere samfunnsinteresser. Veibehovet kan for eksempel være begrunnet i at ny veiløsning vil gi en mer trafikksikker situasjon, hensiktsmessig trafikkavvikling eller bedre adkomst til eiendommen, noe som alle er interesser som samfunnet ønsker å ivareta. Høyesterett legger derfor til grunn at når ekspropriasjonen er begrunnet i behovet for vei, kan samfunnets og den privates interesser være sammenfallende. Det må derfor ikke påvises en ytterligere samfunnsinteresse utover STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER NY DOM FRA HØYESTERETT: KRONGLETE ADKOMST GA RETT TIL Å EKSPROPRIERE NABOENS TOMT Før sommeren behandlet Høyesterett (HR-2025-844-A) spørsmålet om en privat part hadde rett til å ekspropriere areal fra naboen etter veglova § 53 for å etablere ny og bedre adkomstløsning. I saken kom Høyesterett til at vilkårene for ekspropriasjon var oppfylt, da eksisterende adkomst var utrygg og vanskelig å bruke. Saken gir en viktig avklaring av anvendelsen og vilkårene for ekspropriasjon etter veglova § 53, særlig spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig at bredere samfunnsinteresser taler for ekspropriasjonen. Kunnskap om dommen er viktig for å kunne gi korrekt informasjon til selgere og kjøpere om mulige rettigheter, bruksbegrensninger og fremtidige ekspropriasjonsprosesser hvis en eiendom har utfordrende adkomstforhold. AV INGEBORG BRELIN, SENIOR ASSOCIATE I ADVOKATFIRMAET WIERSHOLM INGEBORG BRELIN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy