EIENDOMSMEGLEREN NR 04-2024 29 Denne saken gjaldt misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse. Det stod mye påstand ord mot ord når det gjaldt meglers håndtering av oppdraget. Nemnda fant at megler ikke hadde handlet i strid med god meglerskikk, eller utvist «en ikke ubetydelig pliktforsømmelse» som gav grunnlag for vederlagsnedsettelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Men nemnda stusset over en post i fakturaen betegnet som «garantiforsikringspremie, og uttalte: «Nemnda vil for øvrig bemerke at meglerforetaket har fakturert 4 500 kroner inklusive mva. for «Garantiforsikringspremie» eller «Garantiforsikringsvederlag». Meglerforetaket har opplyst at dette dreier seg om foretakets lovpålagte forsikringer. Det kan reises spørsmål om meglerforetaket kan fakturere klagerne for dette, eller om det må inngå som en del av meglerforetakets kostnader, som det på linje med andre kostnader ikke kan faktureres særskilt for. Nemnda finner imidlertid at eiendomsmeglingsloven m/forskrifter ikke er til hinder for å fakturere oppdragsgiver særskilt for lovpålagte forsikringer. Det vil være en lovgiveroppgave, alternativt ved pålegg fra Finanstilsynet, å foreta eventuelle endringer i adgangen til å fakturere lovpålagte forsikringer særskilt. En forutsetning for å kunne fakturere lovpålagte forsikringer særskilt, må imidlertid være at det for oppdragsgiver er forståelig hva dette dreier seg om, jf. også markedsføringsloven § 8 første ledd. I vår sak er dette i pristilbudet betegnet som «garantiforsikringsvederlag» og i fakturaen som «garantiforsikringspremie». Etter nemndas syn er disse begrepene langt fra selvforklarende, hvis man ikke vet hva det dreier seg om. Det kreves derfor noe mer forklaring, dersom oppdragsgiver skal kunne belastes en slik kostnad. Selv om klagerne (oppdragsgiverne) har signert oppdragsavtalen og således i utgangspunktet er bundet av den, kan ikke klagerne, etter nemndas syn, anses for å ha akseptert posten som gjelder garantiforsikringspremie eller garantiforsikringsvederlag. Det er grunn til å tro at forbrukere lett vil kunne forveksle dette med en forsikring som er til gunst for klagerne, noe som etter det meglerforetaket har opplyst, ikke er tilfellet. Denne posten adskiller seg følgelig fra for eksempel postene «tilrettelegging» og «grunnpakke markedsføring». Nemnda har derfor ut fra en konkret vurdering kommet til at meglerforetaket her ikke kan ta seg betalt for denne kostnaden. Da måtte meglerforetaket forklart hva det dreide seg om, noe som enkelt kunne vært gjort kort i oppdragsavtalen.» Konklusjonen ble at klagen delvis førte frem. STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER RFE-2024-011: FAKTURERING AV LOVBESTEMTE FORSIKRINGER Denne saken gjelder budgivning. I juni 2023 kjøpte klageren en bolig. Under budrunden inngav klageren tre bud. Etter at selgerne avslo de to første, fremsatte de et motbud på 5 650 000 kroner. Klageren trodde dette budet var inngitt av en annen budgiver, og han innga dermed et bud på 5 690 000 kroner som selgerne aksepterte. Klageren påstod at han ikke visste at budet på 5 650 000 kroner var et motbud før han mottok budjournalen. Spørsmålet var om megleren hadde opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av budrunden, og om dette gav grunnlag for erstatning. Totalt krevde klageren 41 000 kroner i erstatning. NEMNDA KOM ENSTEMMIG TIL AT KLAGEN FØRET FREM OG UTTALTE: «Det er på det rene at selgeren fremsatte et motbud på 5 650 000 kroner med en angitt akseptfrist. Det var ikke knyttet noen betingelser, for eksempel vedrørende overtakelsestidspunkt, til budet. Like før akseptfristen utløp, innga klageren et nytt bud på 40 000 kroner over motbudet med ønsket overtakelse. Selgeren aksepterte dette budet. Dette innebærer at det fremstod som om klageren var villig til å betale 40 000 kroner mer enn han måtte ved å akseptere motbudet. Etter nemnda syn måtte det da være åpenbart for megleren at klageren måtte ha misforstått noe. Det gir ingen mening at en budgiver ønsker å betale 40 000 kroner mer for en eiendom enn det han må. I en slik situasjon er det ikke tilstrekkelig at megleren før hun videreformidlet budet til selgeren, ringte til budgiveren (klageren) for å få bekreftet at budets størrelse og overtakelsesdato var korrekt. Megler skulle da forvisset seg om at klageren var klar over at han nå bød over selgerens motbud i stedet for å akseptere motbudet. Da ville klagerens misforståelse blitt oppdaget. Da megleren ikke sørget for at klageren fikk tydelig beskjed om hva som var situasjonen, har megler opptrådt i strid med god meglerskikk og vært uaktsom, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det fremgår for øvrig av meglerforetakets tilsvar at megleren reagerte umiddelbart da hun mottok budet på 40 000 kroner over motbudet, og at hun tok det opp med daglig leder. Det er bra, men det er da som nevnt ikke tilstrekkelig å ringe til klageren for å få bekreftet budets riktighet uten samtidig å forsikre seg om at klageren var klar over at han hadde inngitt bud over motbudet. I en så spesiell og høyst uvanlig situasjon skulle megleren da også sikret notoritet (bevis) for at klageren virkelig var helt innforstått med at han nå hadde bydd over motbudet. Det følger av arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1 at meglerforetaket er erstatningsansvarlig for det tap klageren har lidt som følge av meglers forsømmelse. Klagerens tap utgjør 40 000 kroner med tillegg av dokumentavgift 1 000 kroner (2,5 % av 40 000 kroner), tilsammen 41 000 kroner.» Konklusjonen ble at meglerforetaket må betale 41 000 kroner til klageren. RFE-2023-241: BUDGIVNING – MOTBUD
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy