22 EIENDOMSMEGLEREN NR 04-2024 DAGENS SITUASJON Grunnboken er et offentlig register som viser tinglyste rettigheter og forpliktelser tilknyttet fast eiendom. I dag gjelder det ingen plikt til å tinglyse overføring av eierskap til eiendom i grunnboken, hvilket innebærer at grunnboken ikke alltid gir uttrykk for det reelle eierforholdet. Eiendomsmarkedet har lenge vært en arena hvor det er forhøyet risiko for skatteunndragelse, hvitvasking og terror- finansiering. Manglende oversikt over reelt eierskap av fast eiendom bidrar til dette. Langt de fleste eiendomsoverdragelser blir tinglyst. Dette til tross for at tinglysing som hovedregel utløser plikt til å betale dokumentavgift til staten tilsvarende 2,5 % av salgsverdien på tinglysningstidspunktet. Dette har sammenheng med at tinglysning er nødvendig for å sikre rettsvern (det vil si at man som tinglyst eier får beskyttelse mot utinglyste krav fra tredjemenn, for eksempel fra tidligere eieres kreditorer). For enkelte kan det være gode grunner til å la være å tinglyse en eiendomsoverdragelse. Dette gjelder for eksempel utbyggingsprosjekter der utbyggerne bare skal eie eiendommen i en begrenset periode. I slike prosjekter er det ikke uvanlig at tinglysing først finner sted ved overdragelsen av den ferdig bygde eiendommen fra utbygger til sluttkjøper. Dersom utbygger også skulle ha tinglyst sitt erverv ville utbyggers prosjektkostnad ha økt tilsvarende den påløpte dokumentavgiften, med risiko for økt salgspris til forbruker. Det kan også være andre årsaker til at en eiendomsoverdragelse ikke er tinglyst. I en reportasje fra TV2.no i mai 2024 ble det opplyst om at skattemyndighetene mangler opplysninger om eierskap til om lag 193 000 eiendommer, hvorav for eksempel i underkant 67 000 eiendommer er registrert på mennesker som ikke er i live. Dagens Næringsliv identifiserte i 2021 at tallet på eiendommer der døde personer er registrert som eiere var på over 100 000. FORSLAG TIL TINGLYSINGSPLIKT For å forebygge bruk av eiendom til skatteunndragelse, hvitvasking og terrorfinansiering i Norge, har justiskomiteen lagt frem en innstilling med forslag til flere tiltak (Innst. 412 S (2023–2024). Blant annet foreslås det en plikt til å tinglyse overdragelser av alle typer fast eiendom. Det er også foreslått at såkalte blankoskjøter skal forbys. Dette er en samlebetegnelse på skjøter som f.eks. utstedes i forbindelse med utviklingsprosjekter der hensikten er at utbygger skal selge ferdig oppførte boliger til sluttbrukere uten selv å tinglyse sitt erverv. Komiteen foreslår imidlertid at det bør vurderes unntak for bruk av slike dokumenter i utbyggingsprosjekter. Dette vil å så fall skjerme utbyggingsaktører for en ytterligere økning i prosjektkostnader, som igjen får betydning for boligprisene. Innføring av tinglysningsplikt vil medføre bedre innsikt i hvem som eier fast eiendom i Norge. Likevel vil forslaget bare få betydning for rene eiendomsoverdragelser. Enkelte fritids- og boligeiendommer og de fleste næringseiendommer eies gjennom selskaper, og obligatorisk tinglysning vil følgelig ikke ramme eiendomsoverdragelser som skjer ved salg av aksjer eller andeler i et eiendomsselskap. Det kan derfor stilles spørsmål ved om pliktig tinglysing - med de unntakene som er foreslått - vil ha den ønskede STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER JONATHAN RØNNING MOE FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK TINGLYSINGSPLIKT Flere avsløringer har belyst mulig risiko knyttet til manglende oversikt over reelt eierskap av fast eiendom i Norge. Dette har ført til at justiskomiteen på Stortinget i juni 2024 fremmet en innstilling med forslag om innføring av tinglysningsplikt ved eiendomsoverdragelser – for de aller fleste. AV JONATHAN RØNNING-MOE, ADVOKATFULLMEKTIG I WIERSHOLM Eiendomsmarkedet har lenge vært en arena hvor det er forhøyet risiko for skatteunndragelse, hvitvasking og terrorfinansiering. Manglende oversikt over reelt eierskap av fast eiendom bidrar til dette.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy