EIENDOMSMEGLEREN NR 03-2024 41 hovedbygningen ikke selv kan tilby i tilstrekkelig omfang. Typiske tjenende bygninger til boligeiendommer vil være garasje, bod og uthus. Også annekser, lysthus. Båtnaust, bil- oppstillingsplasser, brygger mv. kan ha en tjenende funksjon til hovedbygningen. En forutsetning er at bygningen mv. har en slik tilknytning til hovedbygningen at den normalt vil følge resten av eiendommen ved et eventuelt salg.» Etter dette gikk så skatteklagenemnda over til å vurdere de ulike bygningene og innretningene og hvorvidt disse var brukt som en del av fritidseiendommen eller hadde en tjenende funksjon. Skatteklagenemnda konkluderte først med at arvelaters fritidseiendom omfattet hovedhuset og badstuen, og at gavegivers fritidseiendom omfattet hovedhuset, sovehuset, en annen bygning og sjøboden. Nemndas vurdering var at de to hovedhusene måtte anses som to separate fritidseiendommer og ikke én fritidseiendom, slik at gavegivers hovedbygning etter en helhetsvurdering framstod som gavegivers egen fritidsbolig og arvelaters hovedbygning fremstod som arvelaters egen fritidsbolig. Spørsmålene i saken var etter dette i all hovedsak hvilke bygninger og innretninger som skulle inngå som en del av henholdsvis gavegivers og arvelaters fritidseiendom. KOKKEBOLIG OG GJESTEBOLIG Skatteklagenemnda viste til at kokkeboligen og gjesteboligen som lå på arvelaters fritidseiendom ikke hadde en tjenende funksjon for hovedhuset da disse fremsto som selvstendige beboelseshus og lå med en viss avstand fra hovedhuset. For at oppjustering skulle kunne finne sted, måtte disse bygningene eventuelt være brukt av arvelater som egen fritidseiendom. Det ble vist til at kokkeboligen først og fremst var brukt av sesongansatte som lagde mat og holdt huset i orden. Bruk til overnatting for sesongansatte kunne ikke karakteriseres som arvelaters egen bruk av boligen til fritidsformål. Når det gjaldt gjesteboligen ble denne først og fremst benyttet av venner, naboer og medarbeidere i tillegg til overnattingsmulighet for sesonghjelp og tidvis familie. Heller ikke denne bruken fant skatteklagenemnda at kunne anses som bruk av egen fritidseiendom. Hverken kokkeboligen eller gjesteboligen var dermed omfattet av oppreguleringsadgangen for inngangsverdien. BYGNINGER OG INNRETNINGER SOM TIDLIGERE EIERE IKKE HADDE EKSKLUSIV BRUKSRETT TIL På fritidseiendommen var det også en rekke bygninger og innretninger som giver og arvelater i henhold til sameieavtalen ikke hadde eksklusiv bruksrett til. En av disse bygningene var en vaktmesterhytte som ble benyttet av en vaktmester og med et handicaptoalett som kunne benyttes av beøkende til øya. Skatteklagenemnda kom til at vaktmesterhytta fremsto som en selvstendig fritidsbolig, og at bruken som nevnt ikke kunne anses som tidligere eieres egen bruk av egen fritidsbolig. Det var dermed ikke anledning til å oppjustere inngangsverdien for denne hytta. STRANDHUS På eiendommen lå det også et strandhus som ingen av eierne hadde eksklusiv bruksrett til. Huset ble brukt av familie, venner og sesonghjelp, og dekket behovet for ekstra sengeplasser ved behov. Huset fremstod som et selvstendig beboelseshus, og det ble lagt vekt på bruken til overnatting blant annet for sesonghjelp ikke kan anses som eiernes egen bruk til fritidsformål. SKIPPERHUS OG GJESTEANNEKS Et skipperhus på eiendommen var særlig brukt av familie, venner, søsknene og dere barn, og dekket behovet for ekstra sengeplasser ved behov. Særlig om våren ble skipperhuset brukt av sesonghjelp. Til skipperhuset lå det også et gjesteanneks, som ble brukt på samme måte som skipperhuset. Annekset hadde ikke eget toalett, og beboere i gjesteannekset måtte benytte toalett i skipperhuset. Bruken for venner, familie og særlig sesonghjelp kunne etter nemndas vurdering ikke kvalifisere som eiernes egen bruk av fritidsbolig. Annekset måtte anses å ha en tjenende funksjon for skipper- huset. Da skipperhuset framstod som et selvstendig beboelseshus som ikke ble brukt som egen fritidsbolig, var det dermed ikke anledning til å oppjustere inngangsverdien for hverken skipperhus eller gjesteanneks. ØVRIGE BYGG OG INNRETNINGER På eiendommen var det også en rekke andre bygg og innretninger som skatteklagenemnda måtte vurdere om utgjorde en del av de tidligere eieres egen fritidseiendom, eller om de hadde en tjenende funksjon for disse. Blant disse var et naust med lager og verksted, en fellesbrygge, vann- og kloakkanlegg, en tennisbane og garasje- og kaianlegg på fastlandet. For disse bygg og innretninger fant skatteklagenemnda at det måtte foretas en fordeling basert på den øvrige bruken som egen fritidsbolig og hva som var bestemt i sameieavtalen. OPPSUMMERING OG VURDERINGER Problemstillingene knyttet til hva som kvalifiserer som «egen bruk som fritidsbolig» og hvilke deler av en eiendom som kan anses å ha en «tjenende funksjon» er velkjente og svært praktiske ved salg av fritidseiendom. Som vedtaket fra skatteklagenemnda viser, er problemstillingene også av stor praktisk betydning når det gjelder arv og gave og spørsmålet om oppjustering av inngangsverdi. Selv om vedtaket gjelder en stor og spesiell eiendom, gir det likevel veiledning om hva som inngår i skattemyndighetenes vurderinger av om en eiendom brukes som egen fritidseiendom og hva som utgjør en «tjenende funksjon». Imidlertid viser også vedtaket at konklusjonene baseres på konkrete opplysninger i den enkelte sak. Vi vil derfor anbefale selgere å ta kontakt med en skatteadvokat i forkant av et salg dersom en har en eiendom hvor spørsmålene om «egen bruk» og «tjenende funksjon» kan oppstå. STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER SELAND|RÖDL Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS er spesialister på skatt og avgift, fast eiendom og selskapsrett. Hos oss får du samme bistand som hos de større firmaene, med en mer personlig tilnærming. www.seland-roedl.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy