40 EIENDOMSMEGLEREN NR 03-2024 INNLEDNING Spørsmålet om hvorvidt bygninger og innretninger på en arvet fritidseiendom kunne anses som en del av eller å ha en tjenende funksjon for fritidsbolig og dermed være gjenstand for oppjustering av inngangsverdien ved senere realisasjon ble behandlet i et vedtak fra Skatteklagenemnda 25. mai 2023. Den aktuelle eiendommen bestod av en øy med flere fritidsboliger og annen bebyggelse, i tillegg til parkeringsanlegg og brygge- og båtplasser på fastlandet. Fritidseiendommen bestod dermed av to ulike matrikkelnumre, ett på øyen og ett på fastlandet. For skatteklagenemnda reiste saken særlig spørsmål om betydningen av bygningenes art og om bygninger som fremstod som selvstendige boenheter kan ha en tjenende funksjon til en annen fritidsbolig. Utfallet av vurderingene ville ha vesentlig betydning ved et fremtidig salg, avhengig av om gevinstberegningen skulle baseres på den historiske kostprisen eller en oppjustert inngangsverdi til markedsverdi i 2021. Det rettslige utgangspunktet for skatteklagenemnda var at gavemottaker skal tre inn i givers eller arvelaters inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner knyttet til formuesobjekter overført ved arv eller gave, jf. skatteloven § 9-7 første til tredje ledd. Et unntak fra dette følger imidlertid av § 9-7 femte ledd hvor inngangsverdien skal settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet dersom arvelater og giver kunne ha realisert fritidsboligen uten gevinstbeskatning på dette tidspunktet i medhold av skatteloven § 9-3 fjerde ledd. Den aktuelle eiendommen strakk seg som nevnt over to gårds- og bruksnumre og bestod av et grunnareal på ca 300 dekar og omfattet i alt 18 bygninger og objekter. Det forelå en sameieavtale for eiendommen som anga bruksfordelingen av de ulike objektene mellom sameierne. Sameieavtalen regulerte kostnadsdeling, bruksrett og vedlike- holdsplikter. Eiendommen var omtalt som et feriested for familien, og bestod blant annet av to hovedhus benyttet som feriebolig. De to tidligere eierne hadde i henhold til sameieavtalen eksklusiv bruksrett til hver sitt hovedhus med tilleggende bygninger. Avdøde hadde eksklusiv bruksrett til hovedhuset på den nordøstre delen av øya, en kokke- bolig, en gjestehytte og badstue som alle ligger i samme område på øya. Hovedhuset ble benyttet av avdøde samt gjester og familie. Gjestehuset ble benyttet av gjester og familie, og kokkeboligen i all hovedsak ble benyttet av avdødes hushjelp. Giver hadde hatt eksklusiv bruksrett til hovedhuset lokalisert på øyas sørøstlige side samt et sovehus, en annen bygning, samt bod og brygge ved sjøen. Sovehuset hadde ett soverom, stue og bad, men ikke kjøkken og ble brukt av givers familie. Den andre bygningen var en hytte med to soverom, bad, men ikke kjøkken, og ble brukt av familie og hushjelp. Boden ved sjøen var brukt til lagring av utstyr. I tillegg til de to hovedhusene som de to tidligere sameierne hadde eksklusive bruksretter til, bestod eiendommen av flere fellesbygg og installasjoner som sameierne disponerte over i fellesskap. Blant disse var en tennis- bane, vaktmesterhytte, naust, skipperhus, gjesteanneks, garasje- og kaianlegg på fastlandet, samt en fellesbrygge. SKATTEKLAGENEMNDAS VURDERINGER Den sentrale skatterettslige bestemmelsen ved skatteklagenemndas vurdering var skatteloven § 9-3 og ordlyden: «Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen […]» Skatteklagenemnda viste til at det særlig i de tilfeller hvor en fritidseiendom omfatter flere bygninger kan reises spørsmål om hva som er omfattet av skattepliktiges egen fritidsbolig. Skatteklagenemnda viste videre til omtale av problemstillingen i Skatte-ABC hvor det blant annet heter at: «Ved vurderingen vil det ha betydning om bygningen har en tjenende funksjon for hovedbygningen. En tjenende funksjon er en funksjon som STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER SALG AV FRITIDSEIENDOM MED FLERE BYGNINGER OG OPPJUSTERING AV INNGANGSVERDI Når en bolig- eller fritidseiendom overtas ved arv eller gave, kan mottaker få oppjustert inngangsverdien på eiendommen til markedsverdien dersom arvelater eller giver selv oppfylte vilkårene for skattefritt salg på overføringstidspunktet. Dette utgangspunktet gjelder som et utgangspunkt for selve boligen eller fritidsboligen med naturlig arrondert tomt. Dersom eiendommen omfatter flere bygninger, vil retten til oppjustering også kunne gjelde for de øvrige bygninger med tilhørende tomt dersom disse bygningene har hatt en tjenende funksjon for boligen eller fritidsboligen. AV STIAN WESSEL, ADVOKAT OG PARTNER I ADVOKATFIRMAET SELAND|RÖDL & PARTNER AS STIAN WESSEL
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy