32 EIENDOMSMEGLEREN NR 02-2025 Høyesterett har i en nylig avsagt avgjørelse (HR-2025220-A) avklart at den som ønsker en privat veirett etter omstendighetene kan velge mellom to alternative lovbestemmelser å hjemle kravet sitt i. Avgjørelsen er nyttig å kjenne til for å kunne rådgi både kjøpere og selgere i tilfeller hvor det foreligger potensielle utfordringer med adkomst, særlig fordi valg av lovbestemmelse kan ha stor betydning for sakskostnadene. HJEMMELSGRUNNLAG FOR INNPÅKJØP OG HØYESTERETTS KONKLUSJON I februar avsa Høyesterett en kjennelse om bruksrett til en allerede eksisterende vei på tredjeparts eiendom mot vederlag – et såkalt «innpåkjøp». Saken gjaldt Øyeren Strandpark AS' ønske om veirett for å realisere en utbygging av fritidsboliger på egen eiendom. Øyeren Strandpark AS hjemlet kravet om veirett i jordskifteloven § 3-9, men ble møtt av motstand fra den private veiens grunneiere, som hevdet at vegloven § 53 var riktig hjemmel for krav om innpåkjøp. Høyesterett vurderte både om jordskifteloven § 3-9 gir hjemmel for innpåkjøp, og om bestemmelsen om innpåkjøp i vegloven § 53 utelukker bruk av jordskifteloven, slik at vegloven må anvendes i stedet. Retten konkluderte med at begge lovene kan være rettsgrunnlag for innpåkjøp. De utgjør dermed alternative lovhjemler, slik at den som trenger bruksrett gis mulighet til å velge mellom regelsettene, forutsatt at vilkårene er oppfylt. Grunneierne hevdet videre at tvungent innpåkjøp og de påløpte sakskostnadene utløste rett til full erstatning etter Grunnloven § 105, og at inngrepet var i strid med legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113, som skal hindre myndighetenes inngripen overfor enkeltindivider. Høyesterett avviste at Grunnloven § 105 og § 113 hindrer bruk av jordskifteloven § 3-9 som grunnlag for innpåkjøp, også når det gjelder påløpte sakskostnader. Høyesteretts avgjørelse avklarer viktige spørsmål om anvendelse av jordskifteloven § 3-9 ved innpåkjøp. Av særlig betydning er avklaringen om at den som trenger bruksrett selv kan velge mellom å hjemle kravet om etablering av bruksrett til en eksisterende vei i jordskifteloven eller i vegloven. FLEKSIBILITET VED LOVVALG, MEN MED KONSEKVENSER Valget av rettsgrunnlag for å etablere en veirett kan av hensyn til ulikhetene i grunnlagene få betydning på flere måter. Først og fremst har lovbestemmelsene ulike inngangsvilkår. Jordskifteloven § 3-9 kan brukes til å pålegge felles tiltak, inkludert innpåkjøp, når minst én eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskelig å bruke på tjenlig måte, og jordskifteløsningen forbedrer eiendomsforholdene i jordskifteområdet. Videre oppstiller jordskifteloven et vern mot tap i jordskifteloven § 3-18, som utgjør en materiell begrensning av jordskifterettens kompetanse. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår at en jordskifteløsning ikke skal føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for en eiendom eller bruksrett. Vegloven § 53 er på sin side en ren ekspropriasjonsbestemmelse, hvor vilkåret er at eiendomsinngrepet klart gir større nytte enn skade. Den som krever veirett må dermed vurdere hvilke vilkår som kan anses oppfylt i den aktuelle saken, og hensynta dette ved valg av lovhjemmel for å øke sjansene for å nå frem med kravet sitt. STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER NY AVGJØRELSE FRA HØYESTERETT OM VALGMULIGHET VED SIKRING AV VEIRETT OVER ANNEN PRIVAT EIENDOM En eiendoms adkomstmuligheter er sentralt ved kjøp og salg av eiendom. Tilstrekkelig adkomstrett til eiendommen er helt sentralt for eieren av eiendommen. Potensielle utfordringer med adkomst kan derfor ha stor betydning for eiendommens verdi. Det er derfor viktig at rådgivere ved kjøp og salg av eiendom har kunnskap om eksisterende adkomstforhold og hvilke muligheter som finnes for å etablere adkomstrett der dette ikke eksisterer. AV HENRIETTE LYNGHOLT OG HANNE NESSET SKARE, MANAGING ASSOCIATES - BEGGE I ADVOKATFIRMA WIERSHOLM Henriette Lyngholt Hanne Nesset Skare
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy