EIENDOMSMEGLEREN NR 02-2023 9 STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID ninger, må altså gis en betegnelse som gjør at de ikke kan forveksles med det offisielle registeret». Det å forholde seg til informasjon fra slike registre gir ikke tilstrekkelig sikkerhet. Og i forarbeidene til matrikkelloven heter det «Ein måte å ettervise data på er å skaffe fram eit matrikkelbrev som etter utskriftsdatoen gir grunnlag for framtidig dokumentasjon». Matrikkelbrev er definert gjennom matrikkelloven og er en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato. Det er kun kommunen som kan utstede matrikkelbrev, og dette er en tjeneste de kan ta gebyr for etter matrikkelforskriften. Vi mener det er viktig at kjøper av en eiendom skaffer seg matrikkelbrev, og ikke f.eks. en ut- skrift fra et annet register enn den offisielle matrikkelen. «EIENDOM» I det daglige snakker vi om «eiendom» eller «fast eiendom». Dette er udefinerte begreper og to personer som snakker sammen om eiendom kan legge veldig forskjellig forståelse i begrepene, uten at noen av de tar feil. I eiendomsregistreringssammenheng er en derfor helt avhengig av definisjoner på det som skal registreres. Gjennom matrikkelloven defineres derfor fire typer fast eiendom, som har samlebetegnelse matrikkelenenhetstyper. Dette er grunneiendom, festegrunn, anleggseiendom og jordsameie. Matrikkelloven hjemler at disse fire matrikkelenhetstypene, og i tillegg eierseksjoner som defineres gjennom eierseksjonsloven, kan registreres i matrikkelen og gis et unikt matrikkelnummer. Registrering i matrikkelen er igjen en forutsetning for å kunne få opprettet eget grunnboksblad for en eiendom i tinglysingssystemet. Det er viktig at kjøpere av en matrikkel- enhet har et bevisst forhold til om det er registrert komplett informasjon om grensene til «eiendommen», eller om «eiendomspolygonet» i kartet helt eller delvis består av hjelpelinjer eller en eller annen for uklarhet hva gjelder grenser. F.eks. informasjon om jordskifte, grunnerverv, matrikulering uten fullført oppmålingsforretning eller uavklart grense. I slike tilfeller vil vi anbefale at dagens eier med sin kunnskap bidrar sammen med aktuelle naboer med å få registrert de faktiske grensene i matrikkelen. Eventuelt at kjøperen har et bevisst forhold til at det kan påløpe fremtidige kostnader knyttet til å få klarlagt grensene og at det i verste fall også kan oppstå en tvist med en eller flere naboer. Det finnes i dag registrert ca 3,4 millioner matrikkelenheter i matrikkelen. Av disse utgjør grunneiendommene ca. 2,6 millioner stk, eierseksjonene ca. 650.000 stk og festegrunnene ca. 150.000 stk. av anleggseiendommer og jordsameier finnes hhv. ca. 1000 og ca. 900. BYGNING Matrikkelen er også landets offisielle bygningsregister. Også når det gjelder bygningsinformasjon er det mange forhold kjøper bør av en eiendom må være bevisst på. Er informasjonen i matrikkelen om det enkelte bygget i samsvar med det bruken av byggene er, og er byggene registrerte med nødvendig godkjenning. Hvis det er avvik mellom bruken av bygningene og den registrerte informasjonen så anbefales sterkt å få brakt dette i orden gjennom kommunen som lokal matrikkelmyndighet før «eiendommen» omsettes. Eventuelt at kjøperen også her tar høyde for fremtidige utgifter og utfordringer knyttet til forholdet. I 2013 var det oppslag i Bergens Tidene om en person som hadde kjøpt en leilighet tilbake i 2006. Men at kommunen i 2013 informerte om at dette var et hus det var ulovlig å bo i, og at beboerne i alle de seks leilighetene måtte ut innen en måned, hvis ikke ville det deretter påløpe dagbøter på 500,- kr. I matrikkelen finnes det informasjon om ca 4,4 millioner bygninger. ADRESSER Matrikkelen er også landets offisielle adresseregister. Over 98% av landets «adresseobjekter» har i dag det vi kaller vegadresse, men fortsatt finnes både boliger, fritidsboliger og næringseiendommer som har det som kalles matrikkeladresse. Det at en eiendom ikke er tildelt vegadresse eller områdeadresse er ingen formell feil slik regelverket er i dag. Men det er all grunn for eiere og leiere av «eiendommer» å be kommun- ene etablere veg- eller områdeadresser der dette mangler. Det som derimot er viktig å sjekke i matrikkelen, er at adressekoordinatet er plassert korrekt. Korrekt plassering av adressekoordinatet i matrikkelen kan bety avgjørende sekunder om nødetatene en gang trenger å komme raskt til stedet. I matrikkelen finnes det informasjon om ca. 2,5 millioner adresser. Vi håper denne artikkelen har gitt nyttig informasjon om det nasjonale eiendomsregisteret, herunder om funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok og da ikke minst om matrikkelen. LENKER: veileder_utleveringsforskriften.pdf (regjeringen.no) Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnbok og matrikkel Søknad om elektronisk tilgang til eiendomsdata KONTAKTINFORMASJON: Kartverket - Kundesenter kundesenter@kartverket.no Matrikkelen er definert som et av landets tre basisregistre ved siden av Folkeregisteret og Enhetsregisteret
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy