EIENDOMSMEGLEREN NR 02-2023 39 STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER STUDENTER LEDELSEN VERDT Å VITE FAGSTOFF FRITID MEDLEMMER ektefellen som mottok halvparten av verdien i gave kunne kreve skjevdelt denne tilsvarende halvpart av verdien ved bruddet. Men ofte har partene etter anskaffelsen renovert hytten med felles, både oppstarte og lånte, midler. Hva skjer da med den halvparten den ene ektefellen mottok i gave ved gavesalget – den har økt i verdi grunnet begge ektefellers innsats og innskudd, er det da riktig at den ene ektefellen kan kreve hele halvparten av verdien (som jo uomtvistelig ble mottatt i gave fra egen familie) skjevdelt eller er deler av den opprinnelige skjevdelingsverdien pulverisert gjennom verdiøkningen de jo begge har finansiert? Hva som blir korrekt resultat i slike tilfeller er det ikke mulig å gi noe helt klart svar på. Dette vil avhenge av en rekke vurderingsmomenter der man må se hen til partenes totale bidrag, hvem har bidratt inn rent økonomisk, hvem har bidratt indirekte – hva har renoveringen ført til av verdiøkning og er den gjennomført med oppsparte eller lånte midler. En annen årsak til at det kan være en krevende øvelse å oppfylle både vilkåret om at midlene må være i behold og klarhetsvilkåret, er en i dag mye brukt lånefinansiering i form av rammelån, også kalt boligkreditt. Ved denne type boligfinansiering har ektefellene en låneavtale med en gitt ramme der man kan hente ut midler innenfor rammen – og også betale inn større beløp i ujevnt tempo. Erfaringsmessig ser vi at mange bruker denne boligkreditten som en form for både hverdags- og sparekonto, der det settes inn og tas ut relativt hyppige og store beløp om hverandre. Ikke sjelden ser vi at en av ektefellene gjerne har satt inn store beløp på flere hundre tusen kroner, beløp mottatt som arveforskudd. Disse midlene nedbetaler da den benyttede boligkreditt og skaper et netto til skjevdeling, men noe tid etter tas deler av dette kanskje ut igjen og benyttes til å anskaffe en båt. Hvor ble det da av arveforskuddet – er det nå en del av båten eller ligger det fortsatt som en ervervet netto i boligen? I andre tilfeller anskaffes ikke en varig verdi i form av nye eiendeler, men i stedet tas det ut midler av boligkreditten for å innfri en kredittkortgjeld, for å kjøpe hagemøbler eller reise på ferie – er det opprinnelige innskuddet da i behold eller er dette forbrukt på kostnadene i etterkant av innskuddet? Kan man i slike tilfelle legge til grunn at det er klart at midlene er i behold? Dette er en krevende tematikk og vi ser at det svært ofte ender ut i en løsning der begge parter utviser en form for felles skjønn og kommer til en helhetlig løsning der den ene får en skjønnsmessig beregning av sitt skjevdelingskrav. Det skal kort også nevnes at el. § 59 åpner for at skjevdelingskrav kan nedsettes/bortfalle hvis de vil føre til et åpenbart urimelig resultat, et tema det blir for omfattende å gå videre inn på i denne artikkelen. FORDELING AV NETTO VED SALG AV BOLIG For megler kan skjevdelingsreglene føre til utfordringer knyttet til oppgjør etter salg av bolig og/eller fritidseiendom i forbindelse med en skilsmisse. Megler skal som utgangspunkt forholde seg til grunnboken, oppgjørsinstruks eller annen skriftlig avtale mellom partene som selger. Tross dette skjer det relativt hyppig at den ene parten, eller noen ganger begge, har innvendinger og krav til oppgjøret av nettprovenyet. Den av partene som anfører å ha et skjevdelingskrav i eiendommen fremsetter kanskje krav om at en større del av netto skal tilføres ham/henne, begrunnet med at det foreligger rett til skjevdeling, og krever nettoprovenyet utbetalt basert på en slik deling. Vi har sett eksempler der både private og profesjonelle parter varsler megler om konsekvenser dersom oppgjør ikke deles slik parten krever. Som man ser gir skjevdelingsreglene grobunn for store konflikter og uenigheter, gjerne i forbindelse med salg av eiendom, hvilket igjen gjør at megler ufrivillig trekkes inn i tematikken. I slike tilfeller vil vi råde til å vise forståelse for at dette er krevende for partene, men samtidig være tydelig på at megler må forholde seg til den oppdragsavtalen som er inngått og det som fremgår av grunnboken. Det er uheldig at eiendomsmeglers klientkonto gjøres til kamparena for diskusjoner som hører til skifteoppgjøret. Eiendomsmeglers oppgave er å forestå oppgjøret etter salg av eiendommen, ikke gjennomføre skifteoppgjøret. At utbetalingen av oppgjøret med fordeling av nettoprovenyet etter eiendomssalget ikke har avgjørende betydning for fordelingen i skifteoppgjøret, har nok ikke alle forståelse for, det bør derfor forklares. I noen tilfeller, forutsatt at partene er enige om det, ser vi også at megler aksepterer at nettoprovenyet blir stående på meglers klientkonto frem til partene har kommet til en løsning. En alternativ fremgangsmåte er at det omtvistede beløpet, ved enighet, betales til en utpekts advokats klientkonto eller til en konto som er sperret slik at den bare kan disponeres av partene i fellesskap. HENRIKSEN & CO Advokatfirmaet Henriksen & Co ANS yter hovedsakelig bistand innenfor fagområdene tvisteløsning, mekling og prosedyre, forsikrings- og erstatningsrett, arbeidsrett, eiendoms- og entrepriserett og familie/arv/skifte. Våre oppdragsgivere er både bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Tjenestene våre kjennetegnes av høy faglig og etisk standard, kombinert med personlig oppfølging. Vi fokuserer på å arbeide kostnadseffektivt, og legger opp hver sak på best mulig måte for den enkelte oppdragsgiver. Firmaets advokater har høy kompetanse og bred erfaring innenfor våre spesialområder, og solid erfaring fra prosedyreoppdrag for domstolene. I tillegg har våre advokater erfaring med bl.a. undervisning/forelesninger, styreverv og deltakelse fagutvalg. www.henriksenco.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy