Regelrådet - Årsrapport 2019

35 ÅRSRAPPORT 2019 ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER Regelforenkling og regulering FRA TILDELINGSBREVET: Regelrådet skal presentere en oversikt over arbeidet som er gjort for å følge faglig utvikling og praksis på områdene regelforenkling og regulering. Regelrådet skal følge den faglige utvikling og praksis på områdene regelforenkling og regulering. Regelrådet skal delta i internasjonale regelrådssamarbeid som RegWatchEurope, og skal ha dialog med bl.a. EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board, det svenske Regelrådet og Storbritannias Regulatory Policy Committee. Samarbeid over landgrensene om god regulering De europeiske regelrådenes nettverk, RegWatchEurope, og OECD er viktige arenaer for å innhente og dele kunnskap, og følge faglig utvikling og praksis (Regelrådets arbeid på disse arenaene omtales nærmere i egne avsnitt). Regelrådet deltar også, sammen med Nærings- og fiskerideparte­ mentet og Brønnøysundregistrene, i Better Regulation Network. Den faglige utviklingen internasjonalt gir nyttig kunnskap på løpende basis, og utfordringen er å gjøre aktuell og relevant kunnskap tilgjengelig på en god måte både for norsk forvaltning og næringsliv. Sekretariatsleder i Regelrådet, Dag Aarnes, har i 2019 vært oppnevnt av OECD som peer reviewer i International Regulatory Cooperation Review of United Kingdom. International Regulatory Cooperation Review (IRC) er en standardisert gjennomgang av medlemsland i OECD på området regulerings­ politikk og samarbeid med andre land. Rapporten om Storbritannia tar utgangspunkt i at Storbritannia gir tydelig uttrykk for at de ønsker frihandel etter Brexit. Rapporten argumenterer for at det innebærer at landet også må erkjenne at en eller annen form for regelsamarbeid må etableres, ikkeminst med EU. Rapporten prøver ikke å argumentere for en spesiell type overordnet avtale (som EØS eller Sveits/EU-avtalen), men går gjennom hvert enkelt område og begrunner hvorfor fortsatt tett samarbeid om felles regelverk er viktig og riktig. Endelig rapport ventes i mars 2020. Klart språk er viktig i reguleringsarbeid Klarspråkkonferansen til Plain Language Association International (PLAIN), som fant sted i Oslo i 2019, er en viktig arena for utveksling av kunnskap på området. Klart språk er grunnleggende for individer og næringslivets mulighet til å forstå både regelverk og høringer av regelverk. Klarspråk er foreslått lovfestet i ny forvaltningslov § 8: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren». Videre står det i forslaget til ny språklov § 9 at «offentlege organ skal føre eit språk som er klart og forståeleg for dei det rettar seg til».