Eiendomsmegleren nr. 5 - 2021

28 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2021 DELING AV FELLESEIET, EL. § 58 Det rettslige utgangspunktet er at ektefellenes samlede formue skal deles likt, etter fradrag for gjeld, jf. el. § 58. I dette ligger at alt ektefellene har opparbeidet seg av verdi­ er under ekteskapet skal deles mellom dem. Dette gjelder uavhengig av hvem av ektefellene som har tilført boet ver­ diene. Den ene kan for eksempel ha vært i deltidsarbeid eller hjemmearbeidende med omsorg for barn, mens den andre har hatt lønnsinntekt eller det kan være store inn­ tektsforskjeller mellom ektefellene. Det er ikke avgjørende hvem som har anskaffe de forskjellige eiendelene, verdien av disse skal i utgangspunktet uansett deles likt mellom partene. Tross utgangspunktet om likedeling reguleres gjennom ekteskapsloven også en mulighet til å holde andre bestem­ te typer av verdier og rettigheter knyttet til bla. pensjon, personlige eiendeler mm. utenfor deling, en tematikk det blir for omfattende å gå inn i denne artikkelen. SKJEVDELING, EKTESKAPSLOVEN § 59 Det er altså verdier ektefellene har opparbeidet seg gjen­ nom ekteskapet som i utgangspunktet skal deles likt. Det­ te er ikke tilfellet for verdier hver av ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som de har mottatt i arv/gave fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet, jf. el. § 59. Regelen i § 59 kalles skjevdelingsregelen og gir hver av ektefellene rett til å holde visse verdier utenfor deling. Det er viktig å være klar over at dette er en verdiregel. Det er altså verdien man kan holde utenfor deling, ikke nødven­ digvis selve eiendelen skjevdelingskravet knytter seg til. VILKÅR AT MIDLENE ER I BEHOLD Det er et absolutt vilkår for skjevdeling at den verdi som kreves holdt utenfor deling er i behold når ekteskapet opp­ hører. Hvis man for eksempel hadde kr 500 000 på konto ved ekteskapets start, kan man ikke bruke opp disse pen­ gene gjennom ekteskapet og så kreve tilsvarende beløp skjevdelt ved bruddet. Dette gjelder også i de tilfeller der man har benyttet skjevdelingsmidler slik at disse er brukt opp, men så sparer opp igjen tilsvarende beløp på konto. Denne nye oppsparingen vil bestå av verdier skapt i ekte­ skapet og kan ikke kreves skjevdelt i stedet for skjevde­ lingsmidlene som ble brukt opp. Det er her heller ikke avgjørende hva midlene ble benyttet til, har man f.eks. benyttet pengene på ferier og hygge med familien, slik at også ektefellen har fått glede av bruken av skjevdelings­ midlene, så er de like fullt forbrukt. Det at også den andre har fått nytte/hygge av midlene gjør ikke at tilsvarende beløp i fellesmidler kan tas ut i stedet. Det samme vil være tilfellet dersom man investerer i en formuesverdi som taper seg i verdi, for eksempel en bil. Kjøper man en bil til kr 600 000 med kun skjevdelings­ midler og bilens verdi er redusert til kr 300 000 den dagen ekteskapet opphører, kan man kun kreve kr 300 000 skjev­ delt, den øvrige halvparten er ikke lenger i behold. Har man i stedet investert midlene på en måte som gjør at de stiger i verdi, vil man på den annen side også kunne skjevdelene verdistigningen midlene har gitt. På samme måte vil også investeringer med skjevdelings­ midler som øker i verdi gi rett til å holde også avkastningen av investeringen utenfor deling ved ekteskapets opphør. I dagens boligmarked vil en innskutt egenkapital med skjev­ delingsmidler i de fleste områder av landet være en inves­ tering som gir økt avkastning gjennom markedsstigning. Har man skutt inn skjevdelingsmidler som egenkapital på 40 % av boligens kjøpesum, vil man kunne kreve 40 % av boligens verdi den dagen ekteskapet opphører skjevdelt. Det er imidlertid kun den opprinnelig investering og den­ nes rene markedsstigning man kan krev skjevdelt. Har ektefellene f.eks. gjort store felles investeringer i boligen i STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID MEDLEMMER MEDLEMMER SKILSMISSE OG SKJEVDELING AV VERDIER Når et ekteskap oppløses ved separasjon og skilsmisse skal de tidligere ektefellers eiendeler, verdier og gjeld deles. I denne artikkelen ser vi på det rettslige utgangspunktet for deling av verdier og gjeld i de ektefelleskifter der partene har felleseie, men hvor den ene eller begge av partene fremmer skjevdelingskrav etter ekteskapsloven (el.) § 59. Vi tar i denne omgang ikke opp økonomisk oppgjør mellom samboere, da delingsreglene mellom samboere avviker fra reglene om deling mellom ektefeller. Videre handler den heller ikke om de tilfeller der ektefellene har ektepakt med særeie, enten helt eller delvis. AV ELISE VICTORIA ARNESEN, ADVOKAT/ASSOSIERT PARTNER OG ELISA RABE, ADVOKATFULLMEKTIG, BEGGE I ADVOKATFIRMAET HENRIKSEN & CO ELISE VICTORIA ARNESEN ELISA RABE