Eiendomsmegleren nr. 5 - 2020

EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2020 35 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID MEDLEMMER MEDLEMMER Reklamasjonsnemndas sak RFE- 2020-5 gjaldt spørsmålet om hvordan meglers vederlag skulle beregnes. Saken gjaldt salg av en bolig som meglerforetaket formidlet på vegne av et dødsbo ved privat skifte. Klageren var sammen med sin søster arvinger i boet. Boligen ble lagt ut på det åpne markedet, og høyeste bud var på 3,4 millioner kroner. Klageren, som opptrådte på vegne av dødsboet, avslo budet i samråd med sin søster og kjøpte heller boligen selv for samme pris. Spørsmålet var om megler da hadde krav på provisjon (1 %) av 3,4 mil- lioner kroner eller halvparten, 1,7 millioner kroner. Nemnda kom enstemmig til at innklagede bare hadde krav på én prosent provisjon av 1,7 millioner kroner og uttalte: «Nemnda nevner først at utgangs- punktet for saken er et privat skifte av et dødsbo, hvor klageren og han søster var de to eneste arvingene i dødsboet. Boligen som ble solgt inngikk i dødsboet, og dødsboet v/ arvingene stod som oppdragsgiver. Et dødsbo under privat skifte har forøvrig i motsetning til et dødsbo under offentlig skifte ikke alminnelig partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav c motsetningsvis. Hvordan meglers vederlag skal beregnes, beror på en tolkning av oppdragsavtalen. Det er i oppdrags- avtalen ikke sagt noe om hvordan vederlaget skal beregnes når én av to arvinger som her kjøper boligen ved å løse ut sin søster med halvparten av kjøpesummen. Klageren var før salget eier av én ideell halvpart av boligen (bundet sameie) og har følgelig i realiteten bare betalt 1,7 millioner kroner for boligen som tilsvarer utløsningsbeløpet til søsteren. I en slik situasjon må det legges til grunn at provisjonen også skal beregnes av den reelle kjøpe- summen, som er 1,7 millioner kroner og ikke av 3,4 millioner kroner. Det kan i den forbindelse ikke ha noen betydning at boligen ble lagt ut for salg på det åpne markedet. Nemnda nevner også at megler i oppgjørsoppstillingen opererer med en kjøpesum på 1,7 millioner kroner, selv om det ikke er avgjørende. Situasjonen hadde vært en annen hvis det hadde vært en utenforstående tredjeperson, som ikke var arving, som hadde kjøpt boligen for 3,4 millioner kroner. Da skulle provisjonen vært beregnet av det fulle beløpet. Innklagede har anført at det skulle betales én prosent provisjon av 3,4 millioner, og at det var uttrykkelig regulert i oppdragsavtalen at dette også skulle gjelde når den ene arvingen kjøper ut den andre. Nemnda kan imidlertid ikke se at det var avtalt. Det er kun avtalt at provisjonen skulle være én prosent av «salgssummen», og i pkt. 3.6 i oppdragsavtalen er det angitt hva provisjonen vil være ved en salgs- sum på 4,0 millioner kroner. Men det er ikke nærmere angitt hva «salgssummen» er når én av arving­ ene som her kjøper ut den andre. Den løsningen som nemnda har kommet til, kan muligens oppfattes som urimelig for megleren / innklagede. Men det kunne megle- ren tatt høyde for ved inngåelsen av oppdragsavtalen, da det ikke er uvanlig ved privat skifte og salg av eiendom at én av arvingene kjøper eiendommen og løser ut den/de andre. For eksempel kunne megler fått inn i avtalen at dersom én av arvingene skal overta boligen og løse ut den andre arvingen, skal det beregnes provisjon av det fulle beløp, eventuelt at man hadde avtalt en minimumsprovisjon hvor dette var tatt i betraktning.» FRA REKLAMASJONSNEMNDA: SALG AV BOLIG FOR ET DØDSBO TIL ÉN AV ARVINGENE OG MEGLERS VEDERLAG AV PER RACIN FOSMARK, LEDER FOR REKLAMASJONSNEMNDA FOR EIENDOMSMEGLINGSTJENESTER PER RACIN FOSMARK

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy