Eiendomsmegleren nr. 5 - 2020

28 EIENDOMSMEGLEREN NR 05-2020 STUDENTER STUDENTER LEDELSEN LEDELSEN VERDT Å VITE VERDT Å VITE FAGSTOFF FAGSTOFF FRITID FRITID MEDLEMMER MEDLEMMER TO SPØRSMÅL Bakgrunnen for den nevnte usikkerheten omkring prakti- seringen av de nye reglene i aksjeloven § 8-10 er enkelte uttalelser i forarbeidene til lovendringen som synes å for- utsette at: 1. Selskapet som yter sikkerhet eller annen bistand ved oppkjøpet, «i de aller fleste tilfeller» skal motta betrygg­ ende sikkerhet for å gjøre det. Et slikt krav vil i praksis medføre at så å si ingen selskaper vil benytte seg av adgangen til å yte finansieringsbistand ved et oppkjøp. 2. Det er «det sittende styret (som ikke er utpekt av kjøper)» som skal signere en redegjørelse og erklæring etter loven. Som regel vil de styremedlemmer som fratrer ved overtakelse av et aksjeselskap, vegre seg mot å signere disse dokumentene og overlate det til de styremedlemmer som velges etter overtakelse. KAN ET STYRE UTPEKT AV KJØPER ETTER OVERTAKELSE GODKJENNE SIKKERHETEN? Etter lovendringen skal selskapets styre sørge for at det utarbeides en redegjørelse, og styret skal avgi en erklæring om at det blant annet er i selskapets interesse å yte bistanden. Det er uttalelser i forarbeidene til lovendringen som synes å forutsette at det er «det sittende styret (som ikke er utpekt av kjøper)» som skal signere redegjørelsen og erklæringen. I sitt svar er departementet enig med BAHR i at det er det styret som vedtar å yte bistanden, som også skal signere redegjørelsen og erklæringen. Det betyr at hvis selskapet først skal yte bistanden etter at kjøper har overtatt aksjene i selskapet og har valgt et nytt styre i selskapet, så er det det nye styret som skal signere redegjørelsen og erklæringen. Det kreves dermed ikke at det styret som fungerte frem til over- takelse, signerer disse dokumentene. MÅ MÅLSELSKAPET MOTTA BETRYGGENDE SIKKERHET? Etter lovendringen er det ikke lenger et vilkår i loven at selskapet skal motta «betryggende sikkerhet» for krav på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. Som nevnt ville et slikt krav medføre at så å si ingen selskaper ville benyttet seg av adgangen til å yte finansieringsbistand ved et oppkjøp. Det skyldes at dette så å si uten unntak er et krav som enten morselskapet ikke klarer å oppfylle, eller som gjør at poenget med selskapets sikkerhetsstillelse bortfaller. I forarbeidene uttales det imidlertid at selskapet som yter finansiell bistand ved oppkjøpet, «i de aller fleste tilfeller» skal motta betryggende sikkerhet for å gjøre det. Spørsmålet er derfor om det i lovens krav til at finansieringsbistanden skal ytes på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper», må innfortolkes et krav om at selskapet skal motta betryggende sikkerhet. Spørsmålet om selskapet må motta betryggende sikkerhet, drøftes grundig av departementet. Departementet opp- summer drøftelsen slik: «[1] En avtale om finansiell bistand etter aksjeloven § 8-10 skal ytes på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper», jf. § 8-10 tredje ledd. Det beror på en konkret helhets­ vurdering om vilkåret i tredje ledd er oppfylt. Om det er stilt sikkerhet for bistanden vil inngå i helhetsvurderingen. [2] Fjerningen av kravet i § 8-10 om at det alltid skal stilles sikkerhet for krav på tilbakekrav og tilbakesøking kan ikke tolkes som at det kun skal stilles sikkerhet i unntakstilfeller som for eksempel når det foreligger særlig risiko for at debitor misligholder kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøking.» Første del av denne uttalelsen i [1] slutter vi oss til. Hva som ligger i den siste setningen i [2], er ikke klart. I tolk- ningsuttalelsen anfører departementet at forarbeidene «in- dikerer at det ofte er behov for sikkerhet for at kravet om at bistanden er ytt på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» er oppfylt.» I uttalelsen gis det ingen begrunnelse for hvorfor departementet antar at den konkrete helhets- vurderingen i punkt i [1] vil medføre at det «ofte er behov for sikkerhet». Med videre henvisninger til aksjelovens for- arbeider fremheves det at det skal være «likevekt i kontrakts­ OPPKJØPSFINANSIERING - AVKLARINGER FRA DEPARTEMENTET Ved årsskiftet ble reglene om aksjeselskapers adgang til å stille sikkerhet for kjøpers oppkjøps-finansiering endret. Lovendringen har skapt stor usikkerhet om hvorvidt og hvordan aksjeselsk-aper kan stille slik sikkerhet. Nærings- og fiskeridepartementet har etter anmodning fra BAHR avgitt en tolkningsuttalelse om de nye reglene som avklarer to helt sentrale spørsmål for an-vendelsen av reglene. AV ERIK LANGSETH, ADVOKAT/PARTNER OG LISE SOFIE STENE, ADOKAT, BEGGE I ADVOKATFIRMAET BAHR ERIK LANGSETH LISE SOFIE STENE